Det er noe fascinerende med de bøkene man aldri, aldri kommer til å få lese - fordi de rett og slett ikke eksisterer. I denne boka skriver Stuart Kelly om alle de verkene som har gått tapt opp gjennom historien; Sofokles-dramaene som Aristoteles referer til men som vi aldri får se; amerika-kofferten til Hemingway som forsvant med alt han hadde skrevet over flere år; papirene Kafka brant før han døde. Mange av de fra antikken, men også nyere bøker. Stjålet, brent, forsvunnet - og i noen tilfeller aldri skrevet ferdig. Hver forfatter får sitt eget lille essay, 45 i tallet. Kellys essayistikk er ikke alltid like interessant, men historiene i seg selv er det.
Georges Perec fikk aldri skrevet ferdig
53 Jours, ei heller planlagte verker om all maten han spiste i løpet av ett år eller et verk om alle sengene han noensinne hadde ligget i.
I våre dager hender det jeg tenker at problemet på sett og vis er det motsatte - ikke at ting skal gå tapt, men at alt for mye tas vare på, slik at det vil bli en nær umulig oppgave for fremtiden å finne det som faktisk er verdt noe. Når det er sagt er det en veldig banal lærdom som slår meg hver gang jeg ser denne boka i bokhylla: Husk å ta backup!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar