14 juni 2011

Klassikeren


 




I VG skrev Mari Nymoen Nilsen blant annet:



Fortellingen er en reise, men også en litteraturteoretisk forsvarstale i lightversjon. Lesere med et lidenskapelig forhold til litteraturens vesen, vil finne mye i partiene som er hentet fra det fiktive tidsskriftet Bibliofilia. Her diskuteres litteraturteoretiske problemstillinger, forfattertilværelsen, forskningsprosjekter og litterære retninger på en interessant, tilgjengelig og tidvis morsom måte [...] romanen [virker] litt uenig med seg selv enkelte steder og menneskene i den er ganske flate. Likevel er dens tematisering og undring over seg selv, og tilnærmingen til hva litteratur og lesing kan være, svært presist og veldig godt gjennomført.



Stavanger Aftenblads anmelder Jan Askelund skrev under tittelen Kryss i taket:



Denne lekne røverromanen, slentrende og morsom, finurlig og smålærd er en lekkerbisken til alle bok- og litteraturelskere. Og Ola Jostein Jørgensen (1977) er den frekkeste flottenfeierdebutanten jeg har lest på lenge [...] Klassikeren er en fryd for enhver som har glede ved bøker, skrift og fiksjoner. Den har et fikst format og vakkert utstyr, så det er en svir å åpne bindet, nyte skiftende trykkbilder, for så å lese en bok skrevet med overskudd og som nøyes med å være sitt eget formål [...] Klassikeren er en debutroman som kan bli både kultbok og instant klassiker.





I Vårt Land mente Kjell-Richard Landaasen mellom annet:



Det ligge ran til en sjarmøretappe, og Ola Jostein Jørgensen sparer ikke på noe [...] Klassikeren er som skapt for filmatisering med sin åpenbare fiksjon, med frampek på riktige steder, sine helt korrekte vendinger, den ene etter den andre. Jørgensen kan alle triksene, alt stemmer, alt er pent, sjarmerende, eventyrlig [...] vi lander litt hardt når det flettes inn en artikkel om en gruppe forfattere som krevde at man satt sånn, lyttet til den musikken, spiste den maten og så videre, for å komme i optimal stemning for å forstå verket. En av disse forfatterne hoppet av hele prosjektet og landet på at lesning, skjønnlitteratur i det hele tatt, ikke bare er løgn og forbannet dikt, men en ytterst meningsløs distraksjon fra selve livet. Disse tankene får ikke plass til å utfolde seg når de formidles i resonnement, og ikke i handling. Når det er sagt, er det besnærende tanker som enhver bør ha etter å ha mistet en dag for mye til lesningen. Dessuten redder Jørgensen seg godt inn, for eventyret er underholdende nok.





I Oppland Arbeiderblad skrev Linn T. Sunne blant annet:



Ola Jostein Jørgensen har ikke valgt å gjøre det lett for seg selv. Ambisjonsnivået blir nødvendigvis høyt for en bok som tar for seg selve lesingens vesen [...] Etter hvert forstår man hvordan bokjakten henger sammen, men jeg følte meg likevel litt skuffet. Å kombinere action, kjærlighet og filosofiske betraktninger er ikke enkelt, og jeg synes ikke Jørgensen kommer helt i mål her. Jeg har likevel kost meg under lesingen, her er det mye å more seg over, undre seg over og noe å kjenne seg igjen i [...] Jeg ser i alle fall frem til å lese mer av denne forfatteren.



På bokbloggen Knirk harLise Forfang Grimnes blant annet skrevet:


Ola Jostein Jørgensen debuterer med romanen ‘Klassikeren’ på Aschehoug denne våren. Den handler om viktigheten av bøker, eller kanskje hvor utrolig uviktige de egentlig er? Det handler om fortellingens forføring, forfatterens makt, leserens hunger – ja den den handler kort og godt om bøker! [...] Vår hovedperson er på jakten sammen med sin venn Marco. Denne Marco samler historier om biblioteker, og hvert kapittel starter med en presentasjon av et bibliotek – og de er så utrolig fine de presentasjonene! [...] Boka har stil, den gir litt britiske overklassevibber, samtidig som den er original, godt skrevet, en smule filosofisk anlagt og ikke så alt for tjukk. Alt man trenger fra en god debutant. Som att på til er fra Nannestad!




Bokmerker har Linn Strømsborg skrevet blant annet dette:


Boka er en forfriskende og morsom perle i et mylder av samtidslitteratur som alle minner om hverandre på en eller annen måte, med sin høytidelige og samtidig upretensiøse fortellermåte blir vi geleidet ut på oppdrag med fortelleren, hans beste venn Marco, den løgnaktige kvinnen Mata og den skumle Cromwell – boken går fryktelig fort å lese og min største innvending til boka er rett og slett at den er over altfor fort. [...] Den er morsom, smart og spennende og fordi min eneste innvending er at den er for kort, så synes jeg denne bør stå på Skal lese-lista til samtlige nå i sommer.


På bloggen Rita leser står følgende:


Dette er en liten perle av en bok - den var unnagjort på fire-fem timer, men en fantastisk vakker liten litterær opplevelse. Her finner man den actionfylte bokjakten, men samtidig kommer de små historiene om verdens forskjellige biblioteker - biblioteker du ikke har hørt om tidligere, og som kanskje, men kanskje ikke finnes... denne er virkelig å anbefale for bibliofile mennesker slik som meg:-)

En anmeldelse publisert av studentmagasinet Samviten.

I tillegg har jeg blitt intervjuet av NTB trykt bl.a i Varden), VG, Bok & Samfunn og bloggen Bokelskerinnen


Og så har designer Jesper Egemar blitt intervjuet om omslagsdesignet i Klassekampens Bokmagasin i spalten Bak forsida som handler om de flotteste omslagene.





Klassikeren kan bestilles via bokbuffeen.no i fysisk format, eller som e-bok. Den kan selvfølgelig også lånes på biblioteket.

24 mai 2011

Bob Dylan fyller 70 år

Bob Dylan er en helt her på elefantfabrikken, ingen tvil om det. I dag fyller han 70 år, det har antagelig vært umulig ikke å få med seg selv for de minst interesserte.

Bob Dylan er en mann som er så grundig omtalt i alle tenkelige fora at jeg ikke lenger klarer å forestille meg at noen skal være i stand til å si noe nytt om ham. Den siste uka har jeg lest kanskje et tyvetalls artikler (og artikkel-lignende ting) om mannen, og det kvernes på det samme om og om igjen. Bør han få Nobelprisen i litteratur? Hvor rebelsk var han egentlig? Er han super-mega-viktig eller bare skikkelig veldig viktig? Og så videre, bla bla bla.

Det finnes ingen annen stor kunstner som mange intelligente mennesker har skrevet så mye uinteressant og pompøst om.

Denne av Leif Ekle er av de bedre jeg har lest sist uke, fordi den er av det mer personlige slaget.

Jeg tenker litt at det enesten man kan gjøre er å ramse opp sine personlig favoritter.

Her er mine:

Topp tre sanger: "Tangled up in blue", "Like a rolling stone", "Blind Willie McTell"
Topp tre album: "Blood on the tracks", "Blonde on blonde", "Slow train coming"

Gratulerer med dagen, Robert Allen Zimmerman!

22 februar 2011

Beste nye norske bøker 2010

2010 bød på opptil flere fine leseropplevelser. Både nye og gamle bøker. Dette er mine beste nye norske fra i fjor.


Carl Frode Tiller, Innsirkling 2.

Del to av Tillers beretning rundt David er, tror jeg, enda bedre enn den første. Tiller skriver utrolig godt om hvordan vi snakker sammen, alle forstillelsene, alt skuespillet, alt det vi ikke sier. Beksvart på menneskenes vegne, her finnes få eller ingen utveier og mulighetene for reell forandring synes å være ikke-eksisterende. Det skal bli veldig interessant å se hvordan denne tematikken utvikles videre i neste bind, men dette er også en usedvanlig god roman helt på egen hånd. Tidvis svært morsom er den og.

Helga Flatland, Bli hvis du kan, reis hvis du må.

En debutroman som langt mer erfarne forfattere har grunn til å misunne, gjennomført, velkomponert og stilsikker. Tre unge gutter fra samme bygd drar til Afghanistan og kommer tilbake i likkister. Fire forskjellige fortellerstemmer fra bygda forteller om livet før og etter. Mitt tips til Tarjei Vesaas-prisen, har fått Aschehougs debutantstipend og vært nominert til P2-lytternes pris.

Carmona-Alvarez & Wærnes, Verden finnes ikke på kartet.
Gjennomarbeidet og flott diktantologi fra hele verden, stort sett poeter du ikke har hørt om før. Så lenge det finnes mennesker som lager slike antologier og forlag som gir dem ut finnes det fortsatt håp for menneskeheten og det norske samfunnet har fortsatt en eksistensberettigelse.Skal du bare ha en bok fra 2010 i bokhylla hjemme er det denne. (Carmona-Alvarez & Wærnes blir for øvrig autoretta til Harmoni-Advarer & Hærens av telefonen min (deler av blogposten er skrevet på den)).

Boblere: Jan Grue, Alt under kontroll, Karl Ove Knausgård, Min kamp 5.