Sjelden, alt for sjelden, hører jeg på Townes van Zandt. Men av en eller annen grunn falt den meg i hu akkurat nå, klokka litt over ti på en onsdag kveld i april.
Fra det siste verset:
Ah but it's only to herself that she's lied
She likes to pretend
There's something that she should defend
With her pride
And I don't intend
To stand here and be the friend
From whom she must hide
[Refreng]
Maybe she just has to sing for the sake of the song
Who do I think that I am to decide that she's wrong?
Ah but maybe she just has to sing for the sake of the song
Dette er en av de sangene jeg kan høre på inni meg, mer eller mindre hele låta, bare ved å komme på tittelen eller en av linjene i refrenget.