20 mai 2015

Onsdagslenker


  • Trenger verden flere tekster om Bob Dylan? Det er spørsmålet jeg stiller meg selv før jeg begynner å lese Gisle Selnes essay om mannen, publisert på Vagant.no - del 1, del 2 (del 3 kommer snart). Jeg leser sakte, noen avsnitt av gangen, for det er langt, og jeg blir fort utålmodig av lange tekster på nettet; spesielt hvis de handler om Dylan. Men det er godt, og interessant, og sannelig klarer han ikke å si ting om R. Z. som føles nytt og friskt, og det er ingen liten bragd.
  • Det finnes forfattere (egentlig ganske mange) som det er mer interessant å lese om enn det er å lese. Mark Z. Danielewski er en slik, for meg; jeg kan ikke forestille meg at jeg kommer til å ta meg tid til å lese noen av bøkene hans, men det er fint at de finnes, og det er fint at noen snakker med ham om dem, så som i dette intervjuet fra Literary Hub, av Jonathan Russell Clark.
  • De gode folka i N+1 har skrevet veldig godt om generasjoner, særlig de såkalte Millennialistene (som det vel må bli på norsk?). Konklusjonen er overraskende, men ved nærmere ettertanke helt åpenbart riktig: det handler ikke om alder, det handler om klasse, og om penger.

18 mai 2015

3 ting, uke 21 (Pål Norheim - CRPG Addict - søkehistorikk)


1. BOK: Pål Norheim, Oppdateringer, Kolon forlag 2014. En samling korttekster hentet fra Norheims egen Facebookside. En blanding av øyeblikksbilder fra ulike reiser, refleksjoner/mikro-essays om små og store fenomener og aforistiske korttekster. Pål Norheim er en av de som virkelig har bidratt til å gjøre Facebook til et mer interessant sted, en slags pioner i Norge på å bruke mediet til noe mer enn å dele bilder av middager og hjerteemojis. Nesten alle anmeldelser og omtaler av boka handlet dermed mest om det, og om sosiale medier generelt. Men vurderingen av tekstene bør jo ikke være avhengig av deres opprinnelse, selv om det er en smått interessant historie. Det er en fin bok. Ujevn, men overveiende god. Springende av natur, og passer dermed godt til å leses i små doser, et par tre sider i slengen. Samtidig føles den ikke som et helstøpt verk; sluttsummen er dessverre noe mindre enn addendene skulle tilsi. Det er i denne sammenheng ikke noe større ankepunkt. Langt viktigere er det å slå fast at mange av tekstene tåler svært godt å leses flere ganger. Norheim er lærd og klok på en presis og sympatisk måte. Vi spanderer på oss et litt uskarpt mobilbilde av en av tekstene, gjør vi ikke?



2. DATASPILL/BLOGG: The CRPG Addict. Jeg har brukt mange timer på dataspill. Men jeg har ikke lenger tid, og har ikke hatt det på mange år. De spillene jeg liker krever vanligvis ganske mange timers innsats, og på et tidspunkt begynte de å føles meningsløst å sette av 50+ timer for å spille et spill. Derimot leser jeg fortsatt en del om dataspill, både nye og gamle, og favorittbloggen min for tida heter CRPG Addict, og er skrevet av en kar som har bestemt seg for å spille gjennom rubb og stubb av det som er laget av datarollespill, fra de dukket opp på 70-tallet og frem til i dag. Det er et ambisiøst prosjekt, og gudene vet om han noensinne kommer til å fullføre, men han holder stødig på, og har etterhvert utviklet seg til noe av en spesialist på feltet. Resultatet er en interessant blanding av nostalgi, og en type semi-akademisk virksomhet som kartlegger et felt det ikke er skrevet særlig mye om fra før. Han setter spillene inn i sin historiske kontekst, sporer originale ideer og påvirkning spillene i mellom, graver i resepsjonshistorien deres, og snakker også tidvis med utviklerne av spillene, når han får tak i dem. Resultatet er en svært original blogg som både er ganske underholdende (hvis man har noe forhold til datarollespill, vel og merke) og som også har en verdi som historisk kartlegging av et kulturuttrykk som det antagelig er ganske lenge til kommer til å bli tatt på alvor. Lenke: CRPG Addict.

3. NYLIGE GOOGLESØK: «We are the world NATO». «True Detective Season 2 trailer». «How dude are you». «Æ Å Festival». «Eksteriørbedømming av gris bygdeungdommslaget». «Never go against the family». «Baby som ikke vil sove». «Baby med jetlag». «Mamutten i rommet».

14 mai 2015

3 ting, uke 20 (Sondre Justad - Inger Wold Lund - butikker)


1. MUSIKK: Stadig flere norske musikere synger på norsk. Det krever antagelig fortsatt et visst monn av mot, for ens svakheter som rimsmed som kanskje ikke synes så godt på engelsk (for et norsk publikum, vel og merke) blir veldig tydelige så fort teksten er på norsk. F.eks. har både Bjella og Gunnufsen så mange nødrim at jeg bare klarer å høre på dem i ganske små doser. En som foreløpig bare har sluppet to låter er Sondre Justad («Nu har du mæ» og «Det e over»), begge skikkelig fine poplåter med langt over gjenomsnittlig gode og gjennomarbeida tekster. Dersom han etter hvert slipper et helt album med låter som holder samme nivået fortjener han å bli ganske svær, rett og slett. Vistnok holdt han en veldig god konsert (eller to) på ByLarm i år; jeg håper jeg snart får sjansen til å høre ham live selv. Spotify-link.

2. BOK: Ingenting skjedde av Inger Wold Lund (Flamme forlag, 2015). Kortprosa. To eksempler:

I går. I leiligheten min.

Da jeg satt på verandaen og drakk saft, fant jeg en druknet mygg i glasset mitt. Istedenfor å fjerne den med en finger, fant jeg et sugerør som jeg manøvrerte fra side til side mens jeg drakk opp saften. Jeg passet nøye på at myggen ikke kom inn i sugerøret.

***

I går. På et galleri.

Jeg sto ved siden av M og en venn av ham som jeg ikke hadde møtt før. Begge er mer enn et hode høyere enn meg. Mens vi snakket, ble lokalet fylt opp, og vi flyttet oss nærmere hverandre. Da lydnivået ble høyere, kommenterte M at han ikke lenger kunne høre hva jeg sa. Så fortsatte de samtalen uten meg.

Tekstene er fra én linje lange og opp til litt over én side. Alle har «titler» som består av en tids- og stedsangivelse, og alle sammen gir inntrykk av å være en slags nedskrevne minner eller dagboksnotater, bortsett fra at de ikke beskriver følelser eller tanker, men bare det som skjedde og det som eventuelt ble sagt. Det er ofte situasjoner der det tilsynelatende er slik, som i tittelen, at ingenting skjedde, men det er selvfølgelig ikke så enkelt. Det ligger, i hvert fall i de beste av dem, så mye fortettet undertekst at man kan gå og tygge på dem ganske lenge. Mange av tekstene er også ordentlig morsomme, på sitt skeive vis. Anbefales. Slik ser boka ut:




3. EN SMÅTT IRRITERENDE TEKSTSNUTT: Man tråkker rundt i de samme gatene som man alltid tråkker i, og mesteparten av tiden tenker man på noe annet, slik at man slettes ikke ser det som foregår rundt seg, men innimellom er det som om man våkner opp og tar omgivelsene inn over seg. «Denne butikken må da være helt ny», sier man til seg selv, og senere på dagen spør man en venn som man vet at tråkker i de samme gatene like ofte som en selv – kanskje oftere. Han blir forundret, og lurer på om du spøker, for den aktuelle butikken har da vitterlig ligget på det samme gatehjørnet i minst fem år, antagelig lenger. Du har gått forbi den hundrevis av ganger. Slik var det for meg med en viss butikk av en viss interesse i denne byen; jeg hadde planlagt å drive en smule reklame for den her, nå, men ombestemte meg. Den er antagelig mer interessant dersom du oppdager den på egenhånd.

05 mai 2015

3 ting, uke 19 (Sandberg - Guardians of the Galaxy - Jon Øystein Flink)


1. Kunne en forfatter funnet på en karakter som Per Sandberg? Ja, det kunne man selvfølgelig, men det ville blitt sett på som overdrevent, en parodi; rett og slett ikke troverdig.

2. Film: Guardians of the Galaxy. Marvel, superhelter. Jeg liker i prinsippet superhelter, tror jeg, uten at jeg noensinne har lest så veldig mange tegneserier om dem. Batman er favoritten. Denne filmen er basert på en temmelig obskur serie, og er vel mer en science-fiction-film enn egentlig en superheltfilm, så vidt jeg kan skjønne. Minner litt om både Star Wars og (den brilliante) tv-serien Firefly. Dessverre er det mye bråk og lite ull. Og total mangel på plot – men det er kanskje blitt et sjangertrekk? Tror ikke jeg er i stand til å gjenfortelle plottet i en eneste superheltfilm jeg har sett de siste fem årene. Ofte noen som jager etter en eller annen magisk kube, har jeg følelsen av? Kjedelig og intetsigende var det okkesom, mesteparten av tida. Så også her. Et pluss for den vaskebjørnen og treet hans, de er ganske morsomme. Terningkast 3.

3. Bok: Jon Øystein Flinks «krimroman» med tittelen Mord i oppgangen som kom i fjor. Fornøyelig lesning, som alle Flinks bøker. I begynnelsen later romanen som om den er en krim; det skjer et drap, og hovedpersonen (som er krimforfatter) blir blandet inn og forsøker temmelig halvhjertet å løse saken. Det kan se ut som om forfatteren har hatt som utgangspunkt å faktisk skrive en krimroman, men så gått lei på halvveien og i stedet skrevet omtrent det som falt ham inn. Og det skal vi være takknemlige for. Verden trenger ikke flere krimromaner som er skrevet etter mal, men den trenger flere romaner av Jon Øystein Flink. Hadde jeg vært en krimelsker som hadde kjøpt denne boka uten å vite noe om forfatteren hadde jeg nok blitt ganske forbanna, tror jeg. Den setningen er ment som en anbefaling. Fint omslag har den også: