17 november 2006

Brageprisen til Dag Solstad


Dag Solstad har vunnet Brageprisen.

Brageprisen har aldri brydd meg noe særlig. Etter at de sluttet å overføre Brageprisen på TV merker jeg at jeg ikke bryr meg om den i det hele tatt. Betyr det at jeg er ødelagt som menneske når jeg ikke bryr meg om ting som ikke er på TV? Eller betyr det bare at Brageprisen er en utrolig døll og intetsigende pris?
.
.
Gratulerer, Dag Solstad!

16 november 2006

Nye greier i Elefantfabrikken

Elefantfabrikken er oppdatert! Nye fantastiske funksjoner! Se i venstremargen for følgende nye greier:
  • En liste over ting jeg leser om dagen (om noen skulle finne det interessant)
  • En liste med linker til nettsteder som handler om bøker ol. Her skal det komme flere etter hvert, ettersom jeg husker og gidder å legge de inn.
  • En liste med merkelapper jeg har lagt inn for alle postene. Ved å klikke på f.eks. "Anna Karenina" får du opp alle blogposter som handler om den boka. Hvis du derimot trykker på merkelappen "Sludder" får du opp de postene som inneholder sludder. Og så videre, jeg tipper du er intelligent nok til å skjønne tegninga uten flere eksempler.*

En markedsundersøkelse jeg selv har funnet opp viser nemlig at leserne av elefantfabrikken er omtrent 604% smartere enn gjenomsnittet av nordmenn over 15 år.

Jeg har en ambisjon om å legge ut nye poster litt oftere fremover, men vi får se hva det blir til. Minst to av de jeg har planlagt kommer for øvrig til å handle om Anna K.

07 november 2006

Anna Karenina del 2

Anna Karenina er ei bok som fortjener mer seriøs behandling fra min side en det den fikk i forrige blogpost.


En ting som ofte sies om Tolstoj er at han skreiv bøker som var ment å vise frem et bestemt moralsk synspunkt, at han skreiv bøker nærmest for å misjonere. Det er jo i utgangspunktet en dårlig greie, ingen liker en moralist. Men når folk sier sånt om T. kommer de umidelbart med et tillegg: han var en så stor forfatter, han skapte karakterer og situasjoner så komplekse at de overskrider hans egne intensjoner og blir noe langt mer enn enkle illustrasjoner av et eller annet banalt poeng. I stor grad har de som sier dette rett, men ikke helt.

Anna Karenina handler f.eks. om hvor fælt utroskap er, og hvor fattig menneskelivet blir hvis man snur seg vekk fra Gud. Man merker det absolutt som underliggende temaer i boka, men det er ikke påtrengende, problematikken fremstilles aboslutt ikke i svart/hvitt. Ektemannen til Anna er for øvrig en tulling, og fortjener ikke annet en at hun går fra ham.

Men moralisten Tolstoj dukker opp som troll i eske i de siste par kapitlene. Frem til da har historien vært tight og fin som en nylonstrømpe, og karakterene har handlet ut i fra en egne indre logikk som er fullt ut troverdig. Men plutselig er det som om det sprekker for forfatteren. Han skjønner at boka snart er over, og hvis han skal få tømt seg for det han har på hjertet må han gjøre det nå, og brått forvandles Levin fra å være et menneske til å bli et Talerør For Forfatteren. Så virrer da den stakkars mannen rundt en tyve siders tid og tenker tanker som overhodet ikke gir mening ut i fra noe av det som har foregått før i boka. Det er litt trist. Ikke trist nok til at romanen blir ødelagt, men ganske mye mer trist en om det ikke hadde skjedd. Jeg tror boka hadde vært sterkere om den hadde sluttet med Annas selvmord.

Hvorfor er det for øvrig så viktig for mange å insistere på at Tolstojs didaktiske anliggender ikke påvirker teksten hans i negativ retning (selv om det altså ikke er helt sant)?