Viser innlegg med etiketten Lister. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lister. Vis alle innlegg

14 oktober 2020

Fire romaner som kunne eksistert

 

1. En roman som handler om en mann som ønsker seg noe, det er vanskelig for ham, han har flere problemer han er nødt til å overvinne. En venn hjelper ham, mens en annen venn viser seg å ikke være en venn allikevel, og legger hindre i veien. Det er en kvinne, som han har et ambivalent forhold til, hun veksler mellom å hjelpe ham og hindre ham, kanskje. Etter hvert får han tak i det han har ønsket seg helt siden starten på boken. Her er vi kanskje på side 60 eller noe sånt, av over 600. Han er veldig glad, men bare en kort stund. Så blir han lei seg igjen, og ønsker seg flere ting, lignende ting. Han prøver å skaffe seg dem, det tar mange hundre sider. Men så, mot slutten av romanen, som for øvrig burde være rød og ha et omslag som vekker begjær, men også samtidig avsky hos den som ser det, ikke eksplisitt, men sånn litt, mot slutten av romanen, skjønner han at det han i begynnelsen ønsket seg ikke er bra for ham, og at det han egentlig trenger er noe annet, noe det opprinnelige ønsket bare er et slags symbol for. De to tingene er relatert på en symptomatisk måte, kanskje, eller altså nærmest metaforisk. Dette er hovedpersonens store oppdagelse. I et slags essay på omtrent 100 sider mot slutten legges denne innsikten ut for oss, leserne, på en lærd måte. Det må forresten ikke være en mann, det kan være en kvinne i stedet, kanskje det faktisk er bedre. For de fleste leserne vil det avgjørende for hvorvidt de liker boken og har utbytte av den avhenge nettopp av deres forståelse for denne metaforiske, eller skal vi si symbolske, kanskje nærmest mytologiske sammenhengen, altså den mellom det opprinnelige ønsket og det egentlige ønsket. De som tar det, de tar den, for å si det sånn.


2.  En annen, litt lik roman som den i punkt 1, har et grønt omslag, som vekker mye av det samme begjæret hos den som ser det, men i stedet for en slags vag, ikke uttalt avsky vekker det samtidig også regelrett kvalme. Folk får lyst på boken, de tar den opp, snur den kanskje rundt, og så spyr de, rett og slett. Det er et problem for bokhandelen, selvfølgelig, og særs pinlig for den (potensielle) kunden, som i de fleste tilfellene ganske skamfullt ser seg nødt til å betale for boken, og som også fortsatt gjerne vil ha den. Denne romanen blir dermed en slags merkelig bestselger, selv om ingen til syvende og sist klarer å lese den. Det er jo trist, og betyr at selve innholdet i boken er fullstendig uvesentlig. På sett og vis kunne sidene bare være blanke, men det spørs om ikke folk ville reagert på det. Dermed er det tryggest å fylle dem, sidene altså, de fleste av dem i det minste, med tekst.


3. En roman som foregår i en tid som ligner på vår egen, men som ikke er helt lik. Landet den foregår i ligner også på vårt, men med noen forskjeller. For eksempel kan statsministeren i denne boken hete Erling Stalsberg, og være fra partiet Venstre. Eller blir det for usannsynlig? La oss si han heter Einar i stedet. Einar Solfjell. Slike små vrier, hele veien. Men boken er ikke en samtidssatire, om du skulle tro det! Haha, nei og nei, langt derifra! Selve handlingen i boken finner sted langt unna maktens gemakker, for å si det sånn. Kanskje er statsministeren i dette landet, som altså ligner temmelig mye på Norge, ikke engang nevnt i teksten? Kanskje dette fiktive navnet på denne fiktive statsministeren bare eksisterer et sted i forfatterens egne notater, som en del av forarbeidene han eller hun har gjort før hen startet på selve skrivingen? Slik at ingen lesere noen sinne får greie på at statsministeren heter Einar Solfjell. Det kan hende. Dersom ikke forfatteren da på et tidspunkt avslører det, kanskje i et intervju hen gjør med Nrk, etter at boken har gjort suksess, kanskje på programmet til Hanne Lundmo, eller hvis den har vært kontroversiell, romanen, i debatten til Frodrik Nattvang, der vedkommende må svare sine kritikere, og i en passiar, helt mot slutten av programmet, mens temperaturen er på sitt høyeste, så kommer altså forfatteren til å nevne nettopp dette, at det er en statsminister i boken som ingen vet om, og at han heter Einar Solfjell, og dermed stilles alt, absolutt alt, som har blitt sagt frem til da i et helt annet lys. 


4. En roman som gir seg ut for å være noe helt annet, for eksempel en fotball, eller en hermetikkboks med pærer. Det er vanskelig å vite hvor teksten skal stå, om det er slik, og om det da faktisk kan kalles en roman. Kan en tapedispenser være en roman? En brannhydrant? Hadde vi snakket om dikt hadde det vært noe annet, nesten hva som helst kan være et dikt. En sykkel, en slagdrill eller en pakke servelat; alt det kan være dikt. Men romanen har kanskje ikke den nødvendige elastisiteten eller hva man skal kalle det. Selv om man sier at romanen kan romme alt, kan altså ikke alt romme en roman.

11 januar 2016

Liste #41 (David Robert Jones)


  • Pianospillet til Mike Garson på «Aladdin Sane»
  • Coveren av Velvet Undergrounds «White Light/White Heat» på Bowie at the Beeb.
  • Keitetheten på de tidlige TV-intervjuene.
  • 50-års-konserten
  • Frakken på coveret av Earthling.
  • Gitaren til Reeves Gabrels på Outside.
  • Berlin 1976-79.

16 januar 2015

7 Ting, uke 3 (Greil Marcus - Bård Torgersen - Gunnhild Øyehaug - Ariel Pink - Twin Peaks - Sia - Ytringsfrihet 2.0)


1. Greil Marcus, en god skribent (som tidvis går i den fellen å tro at han er brilliant), skriver i The Believer en spalte som heter «Real life rock top ten», der han i korte avsnitt tar opp ulike ting som har opptatt ham i det siste. Det er en blanding av interessante observasjoner og banaliteter, men alt i alt en spalte som er verdt å lese; ganske ofte nevner han bøker eller musikk jeg ikke kjente til, for eksempel, og som det virker verdt å gjøre seg kjent med. Fragmentert og malaroposaktig, som en slags velredigert blog i papirformat. The Believer er først og fremst et papirmagasin, men noen eksempler finner du f.eks. her og her.


2. Bård Torgersensroman av fjoråret, Vær så snill, har ikke fått så voldsomt mye oppmerksomhet, i hvert fall ikke som jeg har registrert, og det henger nok sammen med at den, i likhet med hans forrige roman, Voksne og barn, føles som noe av en lettvekter. Slik jeg skrev om den forrige boka er jeg skuffet over mangelen på utvikling i forfatterskapet hans – selv om det er mye fint i Vær så snill er det en bok det er vanskelig å virkelig glede seg over, fordi den også har så mange åpenbare mangler og svakheter. Boka består av ulike deler, som bare har en veldig løs, om noen, tilknytning, og jeg stoler etter hvert så lite på autoriteten til forfatteren qua forfatter at jeg rett og slett begynner å mistenke at det er deler som er skrevet helt uavhengig av hverandre og så presset inn i samme roman litt tilfeldig. Denne følelsen understøttes av at språket denne gangen er adskillig slappere enn det pleier å være fra Torgersens hånd – tidvis er det så pludrete og automatisert at det kunne vært hentet ut av en gjennomsnittlig norsk krimroman (og det er ikke et kompliment). Etter endt lesning sitter jeg igjen med følelsen av å ha lest et tidlig utkast til en roman, et lovende utkast, men også et utkast som hadde trengt mer arbeid og redaksjonell motstand for å bli virkelig godt. (Tillegg: Det ovenstående er en meget urettferdig ting å si om en bok uten å underbygge det noe videre, og jeg tenkte først at jeg skulle sette meg ned og analysere nøyaktig hva det er som mangler i denne boka, men tiden strekker ikke til. Dette er tross alt bare en blog. Dersom det er et tidsskrift el. som er interessert kan jeg skrive et essay om boka, evt. også om Torgersens forfatterskap som helhet – han er, sine svakheter og mangler til tross, en genuint interessant forfatter. Og morsom, ikke minst.)



3. En annen bok jeg er ambivalent til, men som for meg lander på den andre siden av streken, er Gunnhild Øyehaugs nye roman, Undis Brekke. En litterær metaroman, som antagelig først og fremst vil appellere til litteraturvitere og forfattere (?).

4. Ny-ish musikk: Jeg har prøvd å høre på Ariel Pink, nærmere bestemt plata pom pom. Det er mulig å høre at et finnes et poptalent et sted der inne, for noen av melodilinjene er ganske catchy, men det er begravet under et hav av gimick-aktige påfunn som bare er irriterende. Jeg mistenker at jeg ville ha prøvd hardere å like dette for 10-15 år siden, men nå merker jeg at jeg rett og slett ikke gidder. Høy score på Pitchfork, men helt jævlig å høre på.

5. Twin Peaks, ny sesong 25 år etter: Selv om originalskaperne David Lynch og Mark Frost er involvert, og det nå vistnok er bekreftet at Kyle McLahan skal gjenta rollen som Dale Cooper, så er det vanskelig å se for seg at historien kan føres videre på noen måte som ikke bare vil devaluere det som har kommet før. Men der er selvfølgelig lov å håpe. Jeg vedder en tusenlapp på at dette blir en gigantisk skuffelse, noen som vil vedde i mot?

6. Sia - Elastic Heart video, regissert av Sia og Daniel Askill, med Maddie Ziegler og Shia LaBeouf. Koreografert av Ryan Heffington. Fin. Men er det kunst?

 


7. Ytringsfrihetens grunnleggende prinsipper, versjon 2.0: 1. Ingen ytring er virkelig fri dersom den ikke KRENKER noen, aller helst en muslim. 2. Den som gir sin støtte til ytringsfriheten på litt andre måter eller med litt andre ord enn DE ENESTE RETTE skal settes i gapestokken. 3. Alle som motsier oss på noen som helst måte forsøker seg på KNEBLING og er dermed motstandere av ytringsfriheten. 4. DEN VESTLIGE SIVILISASJON står umiddelbart for fall dersom vi ikke bruker ytringsfriheten vår til å KRENKE så mye vi kan hver eneste dag.

24 august 2014

Liste #40 (svar på spørsmål ingen har stilt meg)


1. Så og si aldri, kanskje en gang annenhvert år. Svært mye i 10-14-års-alderen. Akkurat som med fantasy er det en sjanger jeg har hatt mye glede av en gang, men som jeg nå har problemer med å hengi meg til.
2. Oftere og oftere. Jeg tar meg stadig i å tenke at mannlige forfattere er navlebeskuende og selvopptatte; det er en overforenkling, men med en kjerne av sannhet.
3. Nei, i hvert fall hvis vi snakker om forfattere med en viss produksjon. Alle som har skrevet over en viss tid ender opp med å gjenta seg selv, i større eller mindre grad, og i stedet for å lese den tredje-fjerde-femte variasjonen over et tema foretrekker jeg vanligvis å søke meg mot noe nytt. David Foster Wallace er kanskje der jeg er nærmest, men han rakk aldri å skrive voldsomt mye.

20 mai 2014

Liste #39 (flere spørsmål)


1. Hvor ofte tar du deg i å forakte skjønnlitteratur?
2. Hva tror du denne følelsen skyldes?
3. Hvordan vil du rangere sjangerene lyrikk, noveller, romaner?
4. Jasså, seriøst?
5. Hvorfor gir du aldri etter for trangen til å flire hånlig når noen sier at de tror alle har minst én roman i seg?
6. Har interessen din for litteratur noensinne vært til hjelp i dine bestrebelser på å få med deg noen du ikke kjenner til sengs?
7. Hvis du måtte brenne alle bøkene dine bortsett fra én?

19 mai 2014

Liste #38 (spørsmål)


1. Hvor ofte stjeler du bøker?
2. Hvilke metoder pleier du å benytte? Låne bøker og aldri levere dem tilbake? Snike dem ut av hyllene til venner og bekjente? Ta dem fra tilbudskurvene som står på utsiden av bokhandlene?
3. Svarer du forskjellig på spørsmålet om hva som er din favorittbok ut i fra hvilken sosial kontekst du befinner deg i, hvor godt du kjenner personen som spør og/eller hvorvidt han eller hun som spør er attraktiv?
4. Har du noen gang brent en bok?
5. Hvilken?
6. Har du noen gang med vilje ødelagt en bok på annen måte enn ved brenning?
7. Hvorfor?
8. Dersom du kunne fjerne én bok fra menneskehetens kollektive hukommelse, hvilken bok ville det vært?

30 desember 2013

Liste #36 (Tegn på at det eksisterer en konspirasjon som forsøker å gjøre oss dummere)


1. Kommentarfelt.
2. Den derre partyvillaen på vestkanten.
3. Juritzen forlag.
4. Musikkjournalistikk.
5. Den nye regjeringa.
6. Ideen om at det er formålstjenlig å diskutere med idioter.
7. Avisenes helgemagasiner.
8. SoMe-eksperter.
9. FEM og MAX.
10. At stadig flere tror på konspirasjonsteorier.

11 desember 2013

05 desember 2013

Liste #34 (replikker Ibsen, den gamle grinebiteren, kunne ha skrevet dersom han var mer opptatt av mindfulness og positivitet)


1. Dr. Stockman: «Den sterkeste mann i verden, det er han som klarer å holde en positiv innstilling og tre ut av de vanskelige situasjonene.»

2. Peer Gynt: «Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der fokuseres på å være til stede i nuet.»

3. Relling: «Tar De pusteteknikken fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.»

31 oktober 2013

Liste #33 (antall ganger Nordisk Råds Litteraturpris har gått til hvert av landene)


1. Sverige: 15
2. Norge: 10
2. Danmark: 10
4. Finland: 8
5. Island: 7
6. Færøyene: 2
7: Samisk: 1

(Etter gårsdagens tildeling til Kim Leine ligger altså Norge og Danmark helt likt)

11 oktober 2013

Liste #32 (titler på Spotify-spillelister som kommer opp når jeg søker på «Oslo»)



  1. fest på oslo vest?
  2. Är bara Oslo en gång om året
  3. Oslo tuur !
  4. Vi kommer alltid ha Oslo
  5. Jeg er i Oslo
  6. oslo bitch
  7. ska t oslo, må ha masse rart da
  8. oslo luktar svett mann
  9. Vad häänder i Oslo!
  10. Når man skal ta toget hjem fra Oslo
  11. OSLO MOTHERFUCKERS!!!!
  12. Aller siste høst i Oslo
  13. Legendary Beats n' Tunes from Oslo ...
  14. Oslo turen
  15. Bruttorna i Oslo
  16. Ny start - Oslo
  17. Denfølelsen: Oslo-løw
  18. Att flytta til oslo
  19. oslo - pursuit of happiness
  20. Går på Oslo S og føler meg schmell
  21. Blir förförd av oslo

20 september 2013

5 skriveøvelser for den «kreative».


1. Forestill deg Knut Arild Hareide som forsøker å forføre Trine Skei Grande. Skriv det som en filmscene, med naturtro dialog og detaljert beskrivelser av aktørenes fysiske handlinger.

2. Hvilke dyr ville Tybring-Gjedde, Amundsen og Sandberg vært? Beskriv dem så nøyaktig du kan, uten å nevne navnet på dyret.

3. En komedie i tre akter basert på sonderingen mellom de borgerlige partiene. Karakterene er de fire partilederne. Første akt er primært dialogbasert, deretter går stykket gradvis mot slapstick. Avslutningen er inspirert av «War room»-scenen i Dr. Strangelove. Forestill deg hva to tilfeldige publikummere snakker om i pausen mellom akt to og tre, og skriv ned denne dialogen.

4. Hva drømmer Kåre Willoch om natten til 10. september 2013? Skriv ned tre ulike drømmescenarier, som tilsynelatende ikke har noen sammeneheng, men som allikevel deler et uoppløselig episk element.

5. Bjørnen synes reven har fått ufortjent dårlig rykte som såkalt «hønsetyv», og kaller alle dyrene inn til pressekonferanse. De andre dyrene blir bare sånn passe overbevist. Et par dager etter, på en annen pressekonferanse, får bjørnen spørsmål om hva han synes om en av vennene til reven. Reven hvisker ut av munnviken at bjørnen ikke skal kommentere. Bjørnen annlegger et stoisk ansiktsuttrykk. Forestill deg bjørnens tankeverden som et konkret landskap. Hva slags vær ruller inn over dette landskapet i det den hører revens hvisken?

31 august 2013

Liste #31 (ting jeg er redd for når jeg skriver) (utdrag) (ikke rangert)


1. At det jeg skriver er dårlig.
2. At det jeg skriver er skrevet bedre før.
3. At det jeg skriver er en form for underbevisst avsløring av meg selv, og at disse avsløringene er lattervekkende og pinlige.
4. At det jeg skriver er platt, dumt og/eller kjedelig.
5. At å skrive er å kaste bort livet på noe meningsløst.

21 august 2013

Liste #30 (Superhelter)


1. Batman
2. Punisher
3. Wolverine
4. The Thing
5. Spider-man
6. Silver surfer

07 juli 2013

(anagrammatiske navn brukt i Klassikeren (utvalg))


Vlad von Hrangar - Ragnar Hovland
Laila Covnito - Italo Calvino
Mel Wassinalt - Stanislaw Lem
Mat Brandhell Doe - Donald Barthelme
Nathan F. Tjowsi - Jonathan Swift

06 juni 2013

Linker #?? (Er det egentlig noe poeng å nummerere disse?)


Sam Moss skriver interessant om William H. Gass tjukke roman The Tunnel (som jeg ikke har lest) på HTMLGiant.

Intervju med (nesten) alltid interessante Alan Moore i The Believer.

Noen sier at bokas fremtid avgjøres av amerikanske selskaper og i amerikanske rettsaler (det er selvfølgelig bare tull, det kommer til å eksistere bøker lenge etter at både Amazon og Apple har forsvunnet), og akkurat nå er det en interessant rettsak på gang, der Apple står mot det amerikanske justisdepartementet, og Amazon blir dratt inn.

Coetzee har vært på Lillehammer, og (som vanlig) ikke vært særlig snakkesalig. Og er det en ting en journalist ikke forstår så er det folk som ikke vil ha trynet sitt i avisa. Det har gitt en del morsomme og patetiske utslag, så som dette fra Dagbladet.

Vagant har fått Jon Fosse til å skrive et minneord over Atle Kittang.

03 juni 2013

Liste over norske krimtitler med død i (utvalg)


Død i hver dråpe
Død i morgen
Død sjel
Død hånd
Død joker
Død eller levende
Død manns fotspor
Død manns hånd
Døde sjeler
Døde ting
Døde øyne
Dødelig applaus
Dødelig arv
Dødelig bedrag
Dødelig eksponering
Dødelig forelsket
Dødelig fortid
Dødelig hilsen
Dødelig kode
Dødelig last
Dødelig madonna
Dødelig møte
Dødelig piruett
Dødelig spill
Dødelig spøk
Dødelig utbytte
Dødelig utgang
Dødelig varsel
Dødelig velsignelse
Dødelig vind
Dødelige beslutninger
Dødelige dråper
Døden i forkledning
Døden i ishuset
Døden i kirketårnet
Døden i laboratoriet
Døden i rødt
Døden i sakristiet
Døden i skogen
Døden i speilet
Døden på asylet
Døden på Garnethill
Døden på Stortinget
Døden på venteliste
Døden tar buss
Døden tar inn på hotellet
Dødens agenter
Dødens ansikt
Dødens autograf
Dødens codex
Dødens disippel
Dødens drabanter
Dødens engel
Dødens engler
Dødens hage
Dødens investeringer
Dødens kjemi
Dødens konsulent
Dødens kurer
Dødens kyss
Dødens liste
Dødens mesterinne
Dødens metropol
Dødens museum
Dødens seier
Dødens sirkel
Dødens time
Dødens venterom
Døderommet
Dødssynd
Verre enn døden
Bitrere enn døden
Når døde hvisker
Når den døde våkner
De døde

30 mai 2013

Anagrammer #3 (David Foster Wallace)


1. Advocated firewalls.
2. Flawed vocal tirades.
3. Wailed fractal doves. 
4. Scared of da tall view.
5. Scrawled fatal video.

28 mai 2013

Liste #29 (Anagrammer av Thure Erik Lund)


1. Herunder ulikt
2. Runker uhildet
3. Luker uhindret
4. Hulken rider ut
5. Lukter hinduer?
6. Hun uler: "Dikter!"