26 desember 2012

(Beste nye norske bøker 2012) noen strøtanker om "bokåret 2012". 8 punkter.


Opprinnelig var planen for denne blogposten å lage ei liste over de beste nye norske bøkene jeg hadde lest i år, slik som alle aviser gjør i løpet av desember, de plukker tre stykker hver og skriver 3-5 linjer om hver av dem.

Men i løpet av de siste par ukene har jeg innsett hvor dølt og uinteressant jeg synes slike lister er. Ta en kikk på for eksempel listene til Aftenposten og/eller Dagbladet og se hvor langt du orker å lese før du gir opp. De er noe med mengden og formatet som gjør dem mindre interessante enn det de kunne vært. Det fremstår uansett mest som en kjøpsguide for julegaver for folk som ikke bryr seg særlig om bøker.

Derfor dropper jeg å lage en slik liste. I stedet, en liste om løst og fast ("bokåret 2012").

1. Den beste nye norske boka jeg har lest i år er uten tvil Dilettanten av Terje Holtet Larsen. Den kom i vår, og det er muligens forklaringen på at den dukker opp på så få av listene som lages nå (anmeldere og prisnomineringsjuryer synes å ha svært kort hukommelse enkelte ganger), og får dermed også elefantfabrikkens pris for mest underkjente roman av

2. Lesebrett, ebøker, bla bla bla.

3. Haagensens nominasjon til Nordisk Råds Litteraturpris (God morgen og god natt, Oktober Forlag) vakte en del forundring og bestyrtede reaksjoner. Selv har jeg vært vitne til både latter, snøfting og himling med øynene. En overraskende nominasjon for de fleste, kan man vel si. Sjøl synes jeg det er en god bok, men jeg ville aldri gjetta at den skulle bli nominert til akkurat den prisen. Det aller mest interessante partiet er den rundt femogtjue sider lange  delen der dikteren henvender seg direkte til Gud.

4. Etter tre år med Min Kamp var det definitivt et Knausgård-formet hull i utgivelsesåret. Det er på en måte litt trist å tenke på at vi neppe kommer til å oppleve utgivelsen av et like ambisiøst romanverk på norsk igjen de neste 100 årene. Skjønt, hvem vet.

5. Bokhandlerprisen unngikk hårfint vitsestempelet i år ved å gi prisen til Petterson, men når man ser på nominasjonslista er det lett å bli deprimert over hva norske bokhandelansatte mener er god litteratur. Det samme opplever jeg når jeg ser bokhandleblurbene enkelte forlag (med Juritzen i spissen) setter på bøkene sine. Det er stort sett utrolig pinlige greier de klarer å lire av seg. Her burde jeg sikkert funnet frem noen eksempler, men det orker jeg ikke. Gå inn i en hvilken som helst bokhandel og les på frem- og baksiden til bøkene med pastellfarger på, og du vil skjønne hva jeg mener.

6. Gnålet om at det utgis "for mange" bøker i Norge hvert år fortsetter. Det tror jeg ikke kommer til å endre seg (hverken gnålet eller utgivelsestakten). Men det reelle problemet, som folk synes å vegre seg for å diskutere, er dette: det utgis for mange dårlige og likegyldige bøker i Norge. Og det er litt for ofte de dårlige og likegyldige som får oppmerksomhet og selger i store antall. Bør innkjøpsordningen bruke penger på all den middelmådige krimmen som kommer ut kan man for eksempel spørre seg?

7. Norske anmeldere burde få bedre arbeidsvilkår. De burde få mer penger pr. anmeldelse, større plass å skrive på og skrive om færre bøker. Bare slik kan vi muligens få en nivåheving i litteraturkritikken.

8. Det har kommet ut mange gode, interessante bøker i år. Bøker som er verdt å lese, og å diskutere. Per Pettersons Jeg nekter, Lars Amund Vaages Syngja, Kjersti Annesdatter Skomsvolds Monstermenneske, Bård Torgersens Voksne og barn, Nils-Øivind Haagensens God morgen og god natt, Dan Alexander Ramberg Andersens Krise i Jammerdarn, for å nevne noen av de jeg selv har lest, i tillegg til før nevnte Terje Holtet Larsen, og ganske sikkert en hel haug til som jeg ikke har lest (ennå). Litteraturen, den gode, lever sitt eget liv, uavhengig av alt det til syvende og sist likegyldige pudderet som omgir den.

22 desember 2012

Raymond Carver og Tom Jenkins forsøker å definere "talent" (via Tolstoj)..


In his "Introduction to the Works of Guy de Maupassant," Tolstoy wrote that talent is "the capacity to direct intense concentrated attention on the subject ... a gift of seeing what others have not seen." We think the writers included in these pages have done this, have directed "intense concentration" on their subject, seeing clearly and forcefully what others have not seen. On the other hand, considering some of these stories and their insistence on depicting the "familiar", we think something else is just as often at work - another definition of "talent," perhaps. We'd like to suggest that talent, even genius, is also the gift of seeing what everyone else has seen, but seeing it more clearly, from all sides. Art in either case.

Fra introduksjonen til American short story masterpieces, en antologi av Raymond Carver og Tom Jenkins, Dell Publishing 1987.

18 desember 2012

Joseph Brodsky - menneskets kvikksølvflyktige mentale mønstre


Den beste måten å utvikle god smak for litteratur er å lese poesi. (...) Saken er at fordi poesien er den ypperste form for menneskelig språkuttrykk, så er den ikke bare den mest konsise, den mest sammentrengte måte å formidle den menneskelige erfaring på, men også den som setter den høyest tenkelige standard for all bruk av språket - særlig den som foregår på papir.
 Jo mer man leser poesi, jo mindre tolererer man skvalder, enten det er politisk eller filosofisk, i historieskrivingen, sosialvitenskapene eller skjønnlitteraturen. En god prosastil vil alltid være et gissel under presisjonen, tempoet og den lakoniske intensiteten i det poetiske uttrykk, som er et barn av gravskriften og epigrammet, og synes å være unnfanget som en snarvei til et hvilket som helst emne - følgelig er poesien prosaen en stor tuktmester. Ikke bare lærer den prosaen verdien av hvert enkelt ord, men den gir den også innsikt i menneskets kvikksølvflyktige mentale mønstre. Den tilbyr alternativer til en vanlig lineær komposisjon, demonstrerer knepet med å utelate det selvinnlysende, vekten på detaljen, antiklimaks-teknikken. Fremfor alt utvikler poesien i prosaen denne appetitten på det metafysiske som skiller et kunstverk fra ordinær belles letres. Men det må jo medgis at på dette særlige området har prosaen vist seg å være en heller giddeløs elev.


Fra "Hvordan lese en bok" av Joseph Brodsky, tale holdt ved åpningen av bokmessen i Torino i 1988, trykket i Hvordan lese en bok, Aventura forlag 1997, oversatt av Jo Ørjasæter.

17 desember 2012

Meningsløse milepæler


Den 15. desember 2012 runda elefantfabrikken 4000 sidevisninger totalt i løpet av sin levetid. Snittet de siste månedene har ligget på rundt 25 visninger om dagen.

16 desember 2012

Kort om Neil Youngs Waging Heavy Peace


1. Selvbiografi, utgitt 2012.

2. Han hadde trengt en redaktør. På den andre siden er han åpenbart så egenrådig at han neppe hadde hørt på ham uansett. Et eksempel på en kunstner hvor det som i utgangspunktet var en styrke (egenrådigheten, viljen til å følge sine instinkter hensynsløst) har blitt til en svakhet.

3. Mange gode anekdoter, dekket av et pudder av uvesentligheter, prat om modeljernbaner, om et revolusjonerende lydsystem Young har laget, om alt mellom himmel og jord som faller ham inn.

4. Kontrasten til Dylans Chronicles, som er en genuint god bok, er slående. Hjerne vs. instinkt, eller noe sånt, hvis man skal koke det ned til et enkelt motsetningspar.

5. Så vidt verdt å lese, dersom man kan kunsten å skumme.

12 desember 2012

Bibliothèques virtuelles


Définition
Ces bibliothèques rassemblent des livres dont les titres satisfont à des contraintes.

Exemple:
une bibliothèque ordonnée contient des livres dont le titre contient un nombre entier.


Fra hjemmesiden til Oulipo, liste over regler, alfabetisk. Googleoversettelse.

10 desember 2012

Romaner og svømmebasseng


Deciding to write a novel is like visiting an obscure, half-forgotten and slowly-evaporating planet entirely comprised of swimming pools and deciding that what is needed is… yes, another swimming pool! But, for obscure reasons, a swimming pool that must be built single-handedly from scratch and then filled using only a syringe.

Edward Docx, "Among the Russians". Herfra.

05 desember 2012

Tsjekhovs seks prinsipper for gode noveller


1.Absence of lengthy verbiage of a political-social-economic nature
2. Total objectivity
3. Truthful descriptions of persons and objects
4. Extreme brevity
5. Audacity and originality: flee the stereotype
6. Compassion

Etter sigende hentet fra et brev til broren. Tsjekhov skrev selvfølgelig ikke på engelsk, men jeg fant disse her.

03 desember 2012

La Granada #4 (en anbefaling)


Tidsskriftet La Granada kom for noen uker siden med sin fjerde utgave. La Granada er det eneste tidsskriftet jeg kjenner til som utelukkende trykker litterære tekster. Dikt, prosa, noveller etc. I dette nummeret er det også innslag av akvareller og fotos. Omslaget denne gangen er svart:

Innholdet er variert og variabelt. Det er en blanding av kjente navn og ukjente, med en viss vekt på nye, unge skribenter.


Dette diktet er av Alexander Fallo Huslænd. Andre bidragsytere jeg likte i dette nummeret var Isabell El-Melhaoui og Henrik Pask (det er helt sikkert mer bra i det også - jeg har ikke lest alt (jeg leser aldri alt i tisskrifter, antologier etc. tror jeg)).

Det føles nødvendig å legge til at jeg kjenner et par av La Granada-redaktørene, via "det litterære miljøet" i Oslo, om man kan bruke et sånt begrep. (Det føles lite treffende, men jeg kommer ikke på noe bedre).

01 desember 2012

All den oppmuntringen man trenger


INTERVIEWER
Do you have a Roth reader in mind when you write?
ROTH
No. I occasionally have an anti-Roth reader in mind. I think, “How he is going to hate this!” That can be just the encouragement I need.

Fra The Paris Review, 1984.