Kort om Neil Youngs Waging Heavy Peace

1. Selvbiografi, utgitt 2012.

2. Han hadde trengt en redaktør. På den andre siden er han åpenbart så egenrådig at han neppe hadde hørt på ham uansett. Et eksempel på en kunstner hvor det som i utgangspunktet var en styrke (egenrådigheten, viljen til å følge sine instinkter hensynsløst) har blitt til en svakhet.

3. Mange gode anekdoter, dekket av et pudder av uvesentligheter, prat om modeljernbaner, om et revolusjonerende lydsystem Young har laget, om alt mellom himmel og jord som faller ham inn.

4. Kontrasten til Dylans Chronicles, som er en genuint god bok, er slående. Hjerne vs. instinkt, eller noe sånt, hvis man skal koke det ned til et enkelt motsetningspar.

5. Så vidt verdt å lese, dersom man kan kunsten å skumme.