Notater, mandag morgen, Tranen

• Halvparten eller flere av bordene er fjernet, det er god avstand mellom de som sitter og jobber. Men det sitter folk og jobber ved alle bordene, det gjorde det ikke da jeg kikket innom for noen uker siden.

• På gulvet foran disken er det stripet med gul og svart tape som markerer avstanden man skal stå med i køen. En stasjon med antibac og mer eller mindre vennlige påminnelser på et bord ved siden av. Pleksiglassplater er hengt opp i taket foran kassa og kaffemaskinen.

• En ung mann med briller og ryggsekk kommer inn. Han stopper opp og ser seg rundt i lokalet, enten ser han etter noen, eller så prøver han å finne et ledig bord. Han snur seg litt frem og tilbake et par ganger, sjekker at han har sett hele rommet. Så tar han opp mobilen fra lomma i den grønne trenchcoaten og taster en stund, før han går bort til antibac-stasjonen, gnir antibac grundig inn i begge hendene, og stiller seg opp for å bestille.

• Tre jenter i starten av tjueåra kommer inn, kledd nesten identisk, alle har langt blondt hår, med litt ulike sveiser. De stiller seg sammen midt på gulvet, ser rundt i lokalet. Som så ofte når folk opptrer i gruppe står og beveger de seg på bemerkelsesverdig klønete og ukoordinerte måter, de står i veien både for hverandre og for andre kunder. Etter noen forvirrede sekunder gir de opp, og går ut igjen. 

Notater, onsdag formiddag, mesaninen på Deichman

• En mann kommer opp og lager mye lyd, han legger sekken på bordet med et dunk, går frem og tilbake og bytter stol, til og med skinnjakka klarer han å ta av seg og henge over stolryggen på en bråkete måte. Han tar frem en termos og en flaske med vann fra sekken og setter dem hardt ned på bordet. Så går han ned fra mesaninen igjen og blir borte, lenge.

• Utenfor vinduet foran meg til venstre, et vindu som er delt inn i tolv like store ruter, er det et grønt tre, eller kanskje det er en stor busk, hvis blader knapt nok beveger seg. Ut et av de store vinduene lenger bort til venstre kan jeg se at det regner, men det er umulig å se mot de mørkegrønne bladene.

• Bokhyllene på mesaninen – brune, fastmonterte i veggen – er tomme, bortsett fra en enkelt tynn bok som ligger midt på den ene hyllen, tredje nedenfra, med en myk perm som er bøyd oppover slik at den ytterste delen står nesten vinkelrett opp. Det er også en bjelleformet gjenstand i en av hyllene, den er sort nederst og metallisk øverst, kanskje en del til en elektrisk lampe?

• En kvinne sitter og leser en bok ved bordet i det motsatte hjørnet fra meg. Hun har noe som er ut som et strikketøy liggende ved siden av seg, og den ene av de to bordlampene som finnes her på mesaninen (den bråkete mannen har den andre) plassert slik at lyskjeglen ser ut til å treffe den venstre halvdelen av boka (hennes venstre). Hun sitter med mobilen i hendene, et dobbeltgrep, plassert over boka. Innimellom kikker hun til høyre (hennes høyre) og ser ut over biblioteket. 

• En mann kommer opp på messaninen, han har hvite trådløse airpods i ørene og ryggsekk på ryggen. Øverst i trappa, på siste eller nest siste trinn, stopper han et øyeblikk og ser ut over bordene. Fire av dem er opptatt, tre er ledige. Han går mot bordet rett frem, men usikkert, mens han ser til begge sider og vurderer om et av de andre bordene kanskje er bedre. Han kommer frem til bordet, og nå ser det ut som om han har slått seg til ro med valget, han setter ryggsekken på gulvet, henger av seg jakka, setter seg på stolen og finner frem papirer og notatbøker, et penal og en laptop som han legger på bordet foran seg. Så tar han opp en veldig liten vannflaske og drikker en slurk. 

Løse notater til et innlegg om bokåret 2013 #2

• På kritikerfronten: det er svært synd at Ane Farsethås ikke lenger anmelder særlig mange bøker, men Morgenbladet har heldigvis flere andre dyktige kritikere i stallen. Fremst av dem er Bernhard Ellefsen, som i 2013 har tatt et steg opp og nå virkelig må regnes blant norges skarpeste og mest interessante kritikere. 

• Likevel befester Klasssekampens Bokmagasin seg i år ytterligere som den klart viktigste arenaen å følge med på for den som er opptatt av litteratur.

• Gode bøker av året, ut over de allerede nevnte: Linn Rottem, Nina Lykke, Helga Flatland, Roskva Koritzinsky.(Her har jeg glemt en hel del, banna bein.)

• Tanke: hvorfor er andelen virkelig dårlige utgivelser så mye høyere innenfor romassjangeren enn andre sjangere (essays, lyrikk, noveller)? (Ingen vits i å utdype, svaret er selvinnlysende). 

• Lett skuffende bøker av året: Joakim Kjørsvik, Dag Solstad. Av helt forskjellige grunner (utdyp).