3 ting, uke 20 (Sondre Justad - Inger Wold Lund - butikker)

1. MUSIKK: Stadig flere norske musikere synger på norsk. Det krever antagelig fortsatt et visst monn av mot, for ens svakheter som rimsmed som kanskje ikke synes så godt på engelsk (for et norsk publikum, vel og merke) blir veldig tydelige så fort teksten er på norsk. F.eks. har både Bjella og Gunnufsen så mange nødrim at jeg bare klarer å høre på dem i ganske små doser. En som foreløpig bare har sluppet to låter er Sondre Justad («Nu har du mæ» og «Det e over»), begge skikkelig fine poplåter med langt over gjenomsnittlig gode og gjennomarbeida tekster. Dersom han etter hvert slipper et helt album med låter som holder samme nivået fortjener han å bli ganske svær, rett og slett. Vistnok holdt han en veldig god konsert (eller to) på ByLarm i år; jeg håper jeg snart får sjansen til å høre ham live selv. Spotify-link.

2. BOK: Ingenting skjedde av Inger Wold Lund (Flamme forlag, 2015). Kortprosa. To eksempler:

I går. I leiligheten min.

Da jeg satt på verandaen og drakk saft, fant jeg en druknet mygg i glasset mitt. Istedenfor å fjerne den med en finger, fant jeg et sugerør som jeg manøvrerte fra side til side mens jeg drakk opp saften. Jeg passet nøye på at myggen ikke kom inn i sugerøret.

***

I går. På et galleri.

Jeg sto ved siden av M og en venn av ham som jeg ikke hadde møtt før. Begge er mer enn et hode høyere enn meg. Mens vi snakket, ble lokalet fylt opp, og vi flyttet oss nærmere hverandre. Da lydnivået ble høyere, kommenterte M at han ikke lenger kunne høre hva jeg sa. Så fortsatte de samtalen uten meg.

Tekstene er fra én linje lange og opp til litt over én side. Alle har «titler» som består av en tids- og stedsangivelse, og alle sammen gir inntrykk av å være en slags nedskrevne minner eller dagboksnotater, bortsett fra at de ikke beskriver følelser eller tanker, men bare det som skjedde og det som eventuelt ble sagt. Det er ofte situasjoner der det tilsynelatende er slik, som i tittelen, at ingenting skjedde, men det er selvfølgelig ikke så enkelt. Det ligger, i hvert fall i de beste av dem, så mye fortettet undertekst at man kan gå og tygge på dem ganske lenge. Mange av tekstene er også ordentlig morsomme, på sitt skeive vis. Anbefales. Slik ser boka ut:

3. EN SMÅTT IRRITERENDE TEKSTSNUTT: Man tråkker rundt i de samme gatene som man alltid tråkker i, og mesteparten av tiden tenker man på noe annet, slik at man slettes ikke ser det som foregår rundt seg, men innimellom er det som om man våkner opp og tar omgivelsene inn over seg. «Denne butikken må da være helt ny», sier man til seg selv, og senere på dagen spør man en venn som man vet at tråkker i de samme gatene like ofte som en selv – kanskje oftere. Han blir forundret, og lurer på om du spøker, for den aktuelle butikken har da vitterlig ligget på det samme gatehjørnet i minst fem år, antagelig lenger. Du har gått forbi den hundrevis av ganger. Slik var det for meg med en viss butikk av en viss interesse i denne byen; jeg hadde planlagt å drive en smule reklame for den her, nå, men ombestemte meg. Den er antagelig mer interessant dersom du oppdager den på egenhånd.