01 februar 2013

Stylometry


Denne artikkelen, fra The New York Times, om å bruke dataverktøy for å analysere språkbruk og tekst, er noe av det mest interessante jeg har lest om litteraturvitenskap på lenge. Delen som handler om hvorfor filmreplikker og reklameslagord blir husket virker riktig nok ikke akkurat overveldende i sin analyse, men det føles som om dette er et verktøy som kan komme til å lære oss mye om hva som statistisk sett fungerer og ikke fungerer i skriving i årene som kommer. Og siden jeg har et ikke-romantisk forhold til kunstnerisk skapelse er det en god nyhet i mine øyne.

Ingen kommentarer: