Overhørt ibokhandelen her om dagen:
Tre gutter i 20-årene står ved filosofihylla. Den ene holder en Nietzschebok i hånda og holder tydeligvis et lite foredrag for de to andre:
"... men hele de superman-greiene og at han liksom skulle være en slags forløper for nazismen og sånn, det er etter min mening fullstendig overdrevet og misforstått."
De to andre nikket ettertenksomt, det var tydelig at Nietzsche-eksperten blant dem hadde gitt dem noe å tenke på.
*
En av de tingene jeg innimellom savner litt fra da jeg var tenåring og tidlig i tjueåra er den enorme selvtillitten som ikke har noen sammenheng med faktiske evner og kunnskap. Å være sikker på at lærerne på skolen ikke har peiling på hva de snakker om. Å kunne sitte på fest og diskutere Kant med stor skråsikkerhet etter å ha lest halve ex.phil-pensumet. Å kunne slenge ut et hvilket som helst utsagn man leste for ti minutter siden som en evig sannhet som man har kommet frem til gjennom egen innsats. Men bortsett fra folk som blir politiske kommentatorer i aviser og på teve mister de fleste av oss den evnen ett eller annet sted på veien mot voksenlivet.
*
Jeg vet ikke så veldig mye om Nietzsche, men en ting som etter min mening ikke er til å misforstå er at han hadde en fantastisk bart:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar