Støvets applaus - Ole Robert Sunde (om stil og tillvenning)

Plutselig, på side 32, i den delen som heter "Øret" i Ole Robert Sundes bok Støvets applaus, finner jeg opptil flere avsnitt etter hverandre som er virkelig gode - så som disse:

Der hanken er koblet til kroppen, oppdager jeg et grønt skjær. Er det lim? Fortykkelsen rundt koblingspunktet (eller hankefestet) og de ørsmå boblene fjerner ikke tvilen.
 Lyset fra vinduet speiles i hanken. Vinduet og den lyseblå himmelen er der også. Hvorfor denne beskjedne gjengivelsen? Er det pga hankens format og fasong eller er det avstanden som er utslagsgivende?

*

De blanke gjenstandenes optikk siterer sine omgivelser konstant, og våre aktiviteter tidobles flere ganger uten vår oppmerksomhet. Vi er omringet av våre egne miniatyrer.

Og spørsmålet jeg må stille meg er: er det noen vesensforskjell på disse avsnittene, eller er det jeg som har vendt meg til Sundes stil gjennom å streve meg gjennom de foregående sidene? Det er jo ikke et ukjent fenomen at det er visse forfattere som har en stil det tar en viss tid å komme inn i, så og si. Og Harold Bloom sier et eller annet sted, kommer jeg pluteslig på, at virkelig store forfattere selv skaper den stilen de bedømmes etter, og det er jo mange som påstår at Sunde tilhører de store forfattere, ikke minst har han selv hintet om det ved flere anledninger. Men så leser jeg videre, og allerede på side 35 mister teksten meg igjen, eller jeg mister den, eller hvordan man nå best skal uttrykke det.

Men jeg skal lese mer Sunde, det skal jeg.

*

Denne posten er en slags oppfølger til en tidligere post hvor jeg forsøker å si noe om min manglende Sunde-begeistring.

8 punkter om Enkle gleder - Harry Mathews

 
1. I 1996 utga Pax forlag, i den svært gode serien Litterær palimpsest, en artig liten sak av amerikaneren Harry Mathews med tittelen Enkle gleder (oversatt av Knut Johansen). Boka består av 61 korte tekster der personer av ulik alder, kjønn og herkomst masturberer.

2. Et stilistisk og litterært høydepunkt innenfor runkelitteraturen, tror jeg man kan si - ikke som i pornografisk litteratur man kan bruke, men som litteratur om temaet, vel og merke.

3. (Det slår meg forresten at manusforfatteren til den temmelig oppskrytte filmen Amelie på ett eller annet tidspunkt må ha lest Mathews - som skrev på fransk, selv om han var amerikaner.)

4. Som alle gode bokserier (stort sett) ble denne også kortvarig, jeg tror ikke det kom ut mer enn åtte titler eller så, og de er selvfølgelig utsolgt fra forlaget for lenge siden (selv kjøpte jeg Mathews' bok på et bakgårdssalg hos Pax for ~12 år siden). Dermed må antagelig du leite på antikvariater eller oppsøke biblioteket for å finne den i dag - og så finner du den på bokhylla også. Bokhylla.no er for øvrig et så brilliant prosjekt at det knapt nok finnes ord for det - et av de beste bibliotek-tiltakene i dette landet siden ... vel, siden folkebibliotekene ble opprettet, antagelig, men det hører ikke hjemme i denne sammenhengen. Jeg kan ikke huske at noen av Mathews onani-vignetter foregår i et bibliotek, men det er mulig jeg tar feil.

5. Av andre bøker i Litterær palimpsest som er verdt å leite opp vil jeg forresten nevne Stiløvingar av Raymond Quenau, oversatt av Ragnar Hovland. Både Quenau og Mathews var medlemmer av OULIPO, og begge disse bøkene er mer eller mindre typiske OULIPO-prosjekter, tror jeg man kan si. 

6. [slettet]

7. Jeg tenkte å plukke ut et utdrag, men dette er en bok som bør leses i sin helhet - den må sies å være større enn summen av sine enkeltdeler. Å plukke ut et avsnitt eller to ville derfor være å gjøre både boken og leseren en bjørnetjeneste.

8. Som en slags hyllest til Mathews, eller egentlig mest som en kvasi-intellektuell unnskyldning for å være barnslig, har jeg tatt en skjermdump av Aftenposten.no den 28.1.2013 og byttet ut enkelte ord i overskriftene med ulike permutasjoner av ordet runk. Enkel moro for enkle sjeler, med andre ord. Klikk på bildet for fullversjon.

Thure Erik Lund om skjørhet

Er det bare meg, eller er det en viss likhet mellom Thure Erik Lund og Quentin Tarantino, usteendemessig og i kroppsspråket?

5 haiku av Olav Angell

Det røde løvet
har lagt sommeren
på bakken




*




Skogen sover
sjøen sover
i togvinduet ser jeg ansiktet ditt




*




Øst og vest
selv ikke juniregnet
vet forskjellen




*




Skrive et dikt
stryke alt
begynne på nytt




*




Ikke et ord
alt må jeg lese
på munnen din






Fra Olav Angell: Haiku 1999, Gyldendal. Ei bok som er verdt å lese i sin helhet og som du finner på antikvariater, biblioteket og på bokhylla.no

Det at Haiku skal være vanskelig er for øvrig en misforståelse - å lese haiku er ikke en kode som skal knekkes. Tenk på det som noe fra naturen - hva gjør du dersom noen vil vise deg en fin stein? Et haiku er en stein, eller et fjell, eller ei knust glassrute på asfalten.

Inauguration poet

Barack Obamas edsavleggelse her om dagen har blitt behørig dekket i  norsk presse (særlig to ting har blitt snakket mye om -  at han nevnte homofiles rettigheter og klimakrisen), men en ting jeg ikke har sett rapportert er at han hadde en egen "inauguration poet", Richard Blanco, som leste et nyskrevet dikt for anledningen. Man kan bare forsøke å forestille seg noe lignende ved åpningen av et Storting eller presentasjonen av en ny regjering - det virker som en umulighet. På den andre siden er amerikanerne bedre enn oss på pomp og prakt og seremoni, og det er kanskje ikke et sunnhetstegn for poesien at den oppfattes som noe veldig høytsvevende som passer ved slike anledninger. Diktet er uansett slettes ikke verst, det starter slik:

One Day

One sun rose on us today, kindled over our shores,
peeking over the Smokies, greeting the faces
of the Great Lakes, spreading a simple truth
across the Great Plains, then charging across the Rockies.
One light, waking up rooftops, under each one, a story
told by our silent gestures moving behind windows.

My face, your face, millions of faces in morning's mirrors,
each one yawning to life, crescendoing into our day:
pencil-yellow school buses, the rhythm of traffic lights,
fruit stands: apples, limes, and oranges arrayed like rainbows
begging our praise. Silver trucks heavy with oil or paper—
bricks or milk, teeming over highways alongside us,
on our way to clean tables, read ledgers, or save lives—
to teach geometry, or ring-up groceries as my mother did
for twenty years, so I could write this poem.

Hele diktet, sammen med et par minianalyser og mer om Richard Blanco finner du på The Daily Beast.

Stian Johansen i Klassekampen

Lørdag 19.1.13 hadde Stian Johansen følgende dikt på trykk i Klassekampens Bokmagasin, i spalten "Poetisk praksis".

5 bilder av August Strindberg

Sebalds råd om skriving

W. G. Sebalds råd om skriving, fra et seminar han holdt i 2001.

Mye interessant her, bl.a. avsnittet om beskrivelser:

On Description

• You need to set things very thoroughly in time and place unless you have good reasons [not to]. Young authors are often too worried about getting things moving on the rails, and not worried enough about what’s on either side of the tracks.
• A sense of place distinguishes a piece of writing. It may be a distillation of different places. There must be a very good reason for not describing place.
• Meteorology is not superfluous to the story. Don’t have an aversion to noticing the weather.
• It’s very difficult, not to say impossible, to get physical movement right when writing. The important thing is that it should work for the reader, even if it is not accurate. You can use ellipsis, abbreviate a sequence of actions; you needn’t laboriously describe each one.
• You sometimes need to magnify something, describe it amply in a roundabout way. And in the process you discover something.
• How do you surpass horror once you’ve reached a certain level? How do you stop appearing gratuitous? Horror must be absolved by the quality of the prose.

Jon, den rasende roboten #1 (Jon ønsker velkommen til debattprogrammet sitt)

Ole Robert Sunde snakker om håndverk med Eivind Buene, Tina Åmodt og Jon Øystein Flink

Fra rundt 5 minutter snakker Sunde engasjert om kvalitet og kanon.

Linker #15

Michael Chabon skriver om hvorfor han hater drømmer (jeg liker det fordi jeg er enig, antar jeg).

DFW-bonanza på Vagant sine sider - bl.a. omtalen jeg skreiv av D.T. Max' biografi for #4/12, og et intervju med Max gjort av Carl Joakim Gagnon.

Bernhard Ellefsen har gjort seg noen tanker om Philip Roths pensjonisttilværelse.

Twine virker interessant, uten at jeg har fått testet det ennå.Det er noe ved formatet på tekster der man velger veien videre som virker veldig tiltrekkende på meg, helt siden jeg leste Tidsmaskinen-bøkene på barneskolen en gang.

H. P. Lovecrafts (pedantiske) råd om skriving.

Kjerneverdier

Elefantfabrikkens kjerneverdier er:

Asbest, unngasjement, sjørøver, bajskorv.

Disse kjerneverdiene gjennspeiles i alt elefantfabrikken foretar seg, og bestrebes på å etterleves, både kollektivt og individuelt, i nåtid og i fremtid. Elefantfabrikkens kjerneverdier er bedre og mer fokuserte enn andre, vanlige kjerneverdier. Det forventes at du som leser kan kjenne deg igjen i/identifisere deg med disse kjerneverdiene. Kjerneverdiene vil bety ulike ting for ulike grupper innenfor lesersegmentet til elefantfabrikken. Derfor ber vi alle lesere gjøre seg opp tanker om disse kjerneverdiene og hvordan disse kjerneverdiene kan brukes i hverdagen. Kjerneverdiene er under stadig utvikling, og meningsinnholdet i kjerneverdiene vil endre seg over tid, men kjerneverdiene vil alltid ha en basis i de nåværende og fremtidige kjerneverdiene. Brudd på kjerneverdiene bes meldes fra uten unødig opphold.

På forhånd takk.

Jeg - Jeg - Jeg (20+2 punkter inspirert av Édouard Levé)

Jeg eier omtrent åtte par bukser og tyve skjorter (lang- og kortermede)
Jeg eier ingen gensere, og har ikke gjort det på mange år.
Jeg rangerer julemat slik: lutefisk > pinnekjøtt > ribbe.
Jeg våkner om morgenen og er rasende. Utover dagen blir jeg stadig mer mergjørlig.
Jeg er redd for at jeg har et usunt forhold til internett, og forsøker å begrense hvor mye tid jeg bruker på det.
Jeg har store problemer med å bruke urinaler dersom det er andre som bruker det samtidig.
Jeg liker å lage lister som ikke har noen hensikt annet enn å være lister.
Jeg pleide å høre mye på musikk, men bruker stadig mindre tid på det av en eller annen grunn.
Jeg har alltid lest mye, muligens bortsett fra en periode i tenårene, men jeg har alltid tenkt at jeg gjerne skulle lest ennå mer.
Jeg kjeder meg svært ofte når folk snakker om jobbene sine.
Jeg er blitt beskyldt for å være overlegen og nedlatende i situasjoner der jeg bare er sjenert, men også blitt tatt for å være sjenert i situasjoner der jeg føler meg overlegen og nedlatende.
Jeg er veldig usikker på om en liste som dette bør publiseres på elefantfabrikken.
Jeg er ikke egentlig noe naturtalent i seviceyrket, men har blitt ganske god på det etterhvert allikevel.
Jeg synes stort sett de bøkene som er klassifisert som "humor" av forlagene er utrolig lite morsomme.
Jeg kjenner to mennesker som jeg er helt sikker på at er mer intelligente enn meg.
Jeg leser Klassekampen hver dag og Morgenbladet hver uke, men pleier å hive Le Monde Diplomatique i søppla uten å ha lest noe i det.
Jeg liker katter bedre enn hunder, men tror ikke at det sier noe vesentlig om et menneske.
Jeg liker å lage lange og gjerne lett missvisende titler på blogginleggene mine.

Jeg har skrevet om boken Selvportrett av Édouard Levé her.
Jeg har lest en engelsk anmeldelse av Édouard Levés Autoportrait her.

Klassikeren på billigsalg

 

99,- kroner, hos Norli Universitetsgata.

Du Ole, du Ole

I nyeste nummeret av Bokvennen (4/12) anbefaler min hittill ukjente tvillingbror Ole noen bøker.

Heldigvis har denne Ole ganske god smak, slik at dersom noen skulle anta at det er for eksempel en trykkfeil, og at jeg har noe med dette å gjøre, også siden det står at det er redaskjonsrådet som anbefaler, og jeg vitterlig befinner meg i dette rådet, så vil jeg i hvert fall ikke bli gjort til latter. 

Bøkene som anbefales er:

Springfart ved fjorden av Rolf Sagen
Dommens dag av Flannery O'Connor
Dilettanten av Terje Holtet Larsen (som jeg har skrevet om så vidt her og her).

Resten av Bokvennen #4/12 inneholder bl.a. et intervju med David Vann og noveller av Mikkel Bugge og Anton Tsjekhov, samt en tekst av Preben Jordal om arbeidet med å oversette David Foster Wallace. Bra greier.

Jan Erik Vold leser et dikt som handler om barter av Arild Nyquist

50

Mark Baumer skrev 50 bøker på et år.

Mange gode titler, f.eks.:

The Adverse Effects of Dying
The First Time I Ate Lunch
Someone Who Did Something
Only Being Thirty Percent Married
I Thought My Butt Was Dry but it Wasn't
The Books Keep Getting Worse and Worse

Liste #21 (oppslagsverk (rangert etter bruksfrekvens))

1.Tanums store rettskrivningsordbok (8. utgave, Kunnskapsforlaget 2002)
2.Finn Erik Vinje: Skriveregler (9. utgave, Aschehoug 2011)
3. Fremmedord og synonymer blå ordbok (4. utgave, Kunnskapsforlaget 2000)
4. Richard A. Lanham: A handlist of rhetorical terms (2. utgave, University of California Press 1991)
5. Litteraturvitenskapelig leksikon (1. utgave, Kunnskapsforlaget 1999)
6. Filosofileksikon (Zafari forlag 1996)
7. Jakob Brønnum: Kulturhistoriske årstall (Pax forlag 2003)
8. Tormod Eide: Retorisk leksikon (Spartacus 1999)
7. Dictionary of beliefs & religions (Wordsworth 1995)
8. Dictionary of mythology (Wordsworth 1994)
9. Hans Biedermann: Symbolleksikon (Cappelen 1992)
10. Dictionary of phrase & fable (Wordsworth 2001)
11. The Dictionary of imaginary places (Expanded edition, Harcourt 2000)

Rettelse gjort 13.06 torsdag 10.1.13: rettet rettskrivningen i ordet rettskrivningsordbok.

Henry Millers skriveregler

1. Work on one thing at a time until finished.
2. Start no more new books, add no more new material to ‘Black Spring.’
3. Don’t be nervous. Work calmly, joyously, recklessly on whatever is in hand.
4. Work according to Program and not according to mood. Stop at the appointed time!
5. When you can’t create you can work.
6. Cement a little every day, rather than add new fertilizers.
7. Keep human! See people, go places, drink if you feel like it.
8. Don’t be a draught-horse! Work with pleasure only.
9. Discard the Program when you feel like it—but go back to it next day. Concentrate. Narrow down. Exclude.
10. Forget the books you want to write. Think only of the book you are writing.
11. Write first and always. Painting, music, friends, cinema, all these come afterwards.

Fra Brainpickings.

Ragnar Hovland covrer Kraftwerk

Linker #14 (2012-oppsummeringer)

The New Yorker oppsummerer 2012 viktigste (anglo-amerikanske) litterære feider.

James Wood skriver bl.a. om Knausgård og Petterson (og alle norske hjerter gleder seg).

New York Times' 10 beste bøker og 19 beste omslag.

Og en norsk: Knirk oppsummerer 2012.

Setninger hentet fra en-stjernes omtaler av Infinite Jest på amazon.com

Infinite Jest, by David Foster Wallace, is the worst science fiction novel ever written. I'm a lover of literature. I would derive sincere pleasure in hunting down this Wallace character, wrapping him up in a burlap sack, and beating him senseless with a two by four. It was written fine, the thing was long and boring enough to get the kudos of people that have spent their lives loving all the words of the world so much that every single one of them must be put in their book. I have read, and enjoyed other large works like Moby Dick and War and Peace. I think the title refers to the joke on the readers who bought into the narcissistic garbage that was spewed across the pages of this doorstop. I pride myself on being an intelegent well read person and I will happily agree David Foster Wallace is a genius, however, the man should write techniclal books for NASA or books on quantum physics. I barely made it through 150 pages of Infinite Jest...there is just too much to figure out! It makes Twin Peaks look straightforward and simple, but wihtout any of the charm and quirkiness of that show. But, more to the point, this book is an embarrassment to American literature. Oh one other thing that drove me crazy: he started so many sentences with "And but so.." or "So but and..." What is that??? It should have been titled "Private Joke," because only the author and his therapist know what the hell the point of this book is. I am a dedicated reader, and I have diverse tastes.  Either way, I wish I could give it no star. Rarely do I put a book down, no matter how bad it may be.  Does the next wave of fiction not require editing? It is on it's way to the city dump paper recycling center. A minor talent--both as a philosopher and as a novelist--whose posthumous reputation among his admirers so far exceeds what the reality warrants that it verges on the surreal. Comparing Wallace to Pynchon is like comparing a kettle of sponges to Disney World. The clerk said: "Hey, that's a cheap price for so many pages!" If you're like me and have difficulty forming words out of letters, and then forming sentences out of those words, then this is not the book for you. What the ~HECK~ is this book? It is called "INFINITE JETS" but there is not a single aircraft within, in fact the book is about people on land with drugs problems.