11 november 2012
Hvordan George Lucas laget Star Wars. Hvordan begrensninger er bra for kreativiteten/hvorfor full kunstnerisk kontroll ikke nødvendigvis er av det gode.
Nyheten om at Disney har kjøpt opp Lucasfilm og dermed rettighetene til å lage flere Star Wars-filmer minnet meg på en bok jeg leste for et drøyt år siden: The Making of Star Wars av J. W. Rinzler, en tjukk sak fra 2007 som temmelig detaljert tar for seg den lange kampen Lucas kjempet for å få laget den aller første Star Wars-filmen, den som nå kalles Episode IV A New Hope men som egentlig og opprinnelig het rett og slett Star Wars.
Kort oppsummert - nesten ingen hadde tro på filmen, absolutt ingen forstod noe som helst av manuset, det var en lang kamp for å skaffe penger hele veien.
Et av resultatene av denne kampen var at Lucas måtte revidere og forenkle manuset i flere omganger - kutte ut personer, gjenbruke sett, stramme inn historien på alle vis. Og filmen blei veldig mye bedre på grunn av det. Bakerst i boka har Rinzler tatt med synopsis av historien slik den utviklet seg gjennom dette arbeidet, og det er ganske fascinerende lesning - de første utkastene er virkelig ganske uforståelige, med et utall personer, planeter og ting som foregår - det minner ikke så reint lite om The Phantom Menace i så måte. En ustrukturert, ufokusert lapskaus av gode og mindre gode ideer som ikke henger på greip. For hver revisjon blir det litt bedre, mer konsentrert, helt til Lucas kommer frem til den historien vi kjenner i dag. Nødvendigheten av å hente inn mer penger, og dermed flere folk som hadde en mening om hvordan filmen burde være, gjorde den altså bedre, ikke bare litt bedre, men mye, mye bedre.
Star Wars er et eksempel på at begrensninger virker frigjørende på kreativiteten, og hvordan flere øyne og meninger kan gjøre et verk bedre. The Phantom Menace er et eksempel på hva Lucas gjør når han har ubegrensede ressurser og ikke møter motforestillinger. Det leder meg til et Star Wars-spesifikt poeng og til et mer generelt poeng. Det Star Wars-spesifikke er at det ikke er noen katastrofe at det er andre en Lucas selv som skal lage de neste Star Wars-filmene, snarere tvert i mot. Det generelle poenget - det trenger jeg vel ikke å gjenta?
Merkelapper:
Bøker,
Film,
Forsøk på analyse
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar