Bokbussen

Et jevnlig høydepunkt for meg som liten boknerd var når bokbussen kom på besøk. Den pleide å stoppe på parkeringsplassen ved butikken, og av en eller annen grunn husker jeg det slik at vi pleide å kjøre bort, selv om vi vanligvis gikk det lille stykket når vi bare skulle handle. Antagelig hadde det noe å gjøre med det store antallet bøker jeg lånte. Jeg hadde fått beskjed om å begrense meg til to fulle bæreposer, det betydde vel noe sånt som 30-40 bøker. De posene var fulle, kan jeg love. Jeg husker ikke hva hun som pleide å være bibliotekar på bokbussen het, men hun var veldig blid og veldig hjelpsom, og de få gangene det ikke var hun som var der men en eller annen vikar i stedet pleide jeg å bli svært skuffet. Han som kjørte bokbussen, og som også hjalp til med inn-og utlån var en skjeggete, fåmælt type husker jeg, men jeg tenkte at han kanskje hadde verdens beste jobb - både få kjøre buss og holde på med bøker.

For å være helt ærlig var jeg ganske sikker på at det ikke lenger kjørte noen bokbuss til Nannestad, men det viser seg at jeg tar helt feil. Stoppestedet er et litt annet, naturlig nok tatt i betraktning av at det befolkningsmessige tyngdepunktet i Holter har vippet over mot Eltonåsen, men fortsatt stopper altså Bokbussen, eller Biblioteksbussen som det visst heter, en gang i måneden.  Det gjør meg på mystisk vis temmelig glad.