Inkligent tulling me språke

Jæ veit ikke voffor, men av en eller anna grunn likr jæ når forfattre tullr åg tøisr me språke på arti vis. No av d bste jæ veit å lese r fårrxmpl d føste kapittle i Baudolino av Umberto Eco, skrivi på ett nestn umuli språk. No anna jæ likr r Øyvind Rimbereids Solaris korrigert, vor han blannr sammn nårsk åg englsk åg greijr, d r både arti åg fint.
 Grunnn til atte jæ skrivr om de hær r at de r en ny forfattr såm jør slikt unormalt tøis på n måte jæ likr: Anja Høvik Strømsted, me diktboka Dart Vader-Eskalasjonen. Dær jør hu blant anna n greie vor hun har linjedeling mitt i ora, såm gir n fin ffekt. Ora liksom ståppr åpp åg så fortsttr dem allikavæl. Fine dikt r de åsså i sæ sjøl, men ettr mitt syn blir dem asså bere av dn ukonvensjånlle linjedelinga.
 Så r de sefføllig t spørsmål får forfattrn åm når man ska stoppe, de blir slitsåmt å lese får lange txtr på slikt vis. Sånn z gner de sæj kansje bere i poesi n i prosa.