Noen strøtanker etter å ha sett Ghost Dog om igjen, tretten år senere.

Det er bøker over alt i denne filmen.

Castingen av de gamle mennene i mafiarollene.

Om Ghost Dog (og Dead Man) på angelfire.

Greil Marcus skrev i 1999 at Dead Man var den beste filmen fra slutten av det 20. århundret.

Jeg liker Neil Young svært mye bedre en RZA. Jeg ser at det er flere som mener at Ghost Dog har et av de beste soundtrackene noensinne laget, men det klarer jeg ikke å høre. Ikke at jeg misliker musikken, slettes ikke, men det blir aldri noe mer enn lydkulisser for meg, den tilfører ingen ting til bildene. Men det har altså antagelig noe med mine musikalse leseferdigheter å gjøre.

Døden, døden, døden - har alle alltid hatt en følelse av å være den siste av sitt slag? Bortsett fra de som dør når de er veldig unge? Er det en eller annen ubevisst strategi for å håndtere dødsvissheten på, at man får seg selv til å tro at det ikke er så ille å dø, siden alt bare blir verre uansett?

Scenen der Ghost Dog treffer to krypskyttere som har skutt en bjørn, og ender med å ta livet av begge to er for meg hjertet i filmen; den kommer ut av det blå, den er ikke på noen måte nødvendig for filmens historie, men den sier også enormt mye om karakteren Ghost Dog, og om hva han mener er feil med verden.

Om du ikke har sett filmen før anbefaler jeg deg å ikke trykke på play, for øvrig - du bør unne deg å se denne filmen i sin helhet, gjerne alene.

 

Sitatene fra samurai-håndboken som stadig vekk kommer opp på skjermen og nærmest deler filmen opp i kapitler er dessverre stort sett svada. De høres ut som gammel visdom, men er stort sett innholdsløst babbel.

Jeg liker denne filmen svært godt, men den har noen skjønnhetsflekker - det er en del steder der Jim Jarmusch inviterer oss som seere til å le av karakterene, hvor han bruker dem som komiske rekvisitter, og det river meg ut av det fiksjonsuniverset han har bygget opp uten å tilføre noe mer enn en billig latter.

Følelsen av at filmen er dypere enn den ser ut til og samtidig mye mindre dyp enn det den later som den er.

Ansiktet til Forrest Whitaker.