Hva er elefantfabrikken?

Lesertallene på elefantfabrikken går stadig oppover, og selv om de fleste som er inne på siden spretter videre etter ca. ett minutt er det også noen som ser ut til å faktisk lese det som står her (dersom jeg tolker statistikkene rett). Etterhvert er jeg nødt til å anta at det ikke bare er folk som kjenner meg fra før som finner veien hit.

Det finnes ingen mission-statement for elefantfabrikken. Ingen definert rolle. Ingen branding. Ingen kjerneverdier. Det finnes ingen annen måte å beskrive den på en ved å linke til ting som er skrevet her tidligere, ut i fra en antagelse om at det som skrives her i fremtiden på et eller annet vis kan komme til å ligne på det som har vært skrevet før.

Dermed disse, et slags tverrsnitt:

Jeg skrev om den nye låneappen eBokBib (mest leste post).

Her skriver jeg om meg selv (mest personlige post).

Mine personlige favoritter fra 0-tallet: Filmer, skiver, TV-serier og konserter. Den lovede femte delen om bøker er fortsatt upublisert (jeg har tenkt å lese noen av dem om igjen før jeg bestemmer meg.)

Ole Robert Sunde, et innlegg der jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ikke leser ham.
(mer Sunde i denne posten og denne posten)

Teologi, om et tidsskrift i ett nummer.

Ett av de aller første innleggene, om Arthur Bradford (eldste lesverdige post).

Fra anmeldelsene av Klassikeren (en roman jeg har skrevet).

Av de ulike sitatene som er lagt ut er dette av Borges en favoritt.

Jeg har forsatt ikke fått napp på denne etterlysningen.

Jeg får nesten bare negative tilbakemeldinger på Anders det kyniske pinnsvinet.

Elefantfabrikken kan forsvinne i morgen.