Liste #25 (de bøkene jeg ser mest frem til å lese av de jeg har fått/kjøpt/stjælt den siste tia)

1. Sabbaths Theater, Roth
2. Building Stories, Chris Ware
3. Forestillinger om et hjem, Rottem
4. Air Mail, Tranströmer og Bly
5. Imperium, Kracht

Linker #19

Om Robbe-Grillet på HTMLGiant.

En av de aller fineste opplevelsene jeg hadde i 2012 var å dra til Kassel på dOCUMENTA (13). Chris tok bilder, og har lagt ut en del av dem på tumblr, under tittelen let me hang up there a while.

Jutegnaskmannen Finborud skriver om Sæterbakken. (Jutegnask er et uimotståelig godt ord. Boka det kommer fra, De svarte skiltene, av før nevnte Finborud, er også morsom lesning - mer om det ved en senere anledning.)

Philip Roth har fyllt åtti, og blitt feiret på behørig vis.

Samtidig, her hjemme, har Bernhard Ellefsen skrevet i Morrabla' om en av de virkelig store elefantene i bokbransje-rommet - den labre kvaliteten på bestselgerne blant oversatt skjønnlitteratur. Bør leses, bør diskuteres. Hvorfor bruker norske forlag og bokhandlere så mye tid og krefter på å pushe møl på kundene? Hvorfor finner kundene seg i det?

Trude Marstein drikker øl og snakker om avsnitt

Alice, Verden

Arkhilokos, 4. fragment

 

Fra Arkhilokhos - fragmenter. Gjendiktet av Svein Jarvoll, Gyldendal 1993.

21. mars er verdens poesidag

Romanen er en andakt (sier Dag Solstad)

Og tross alt er romanen et språk, hvis man ikke vil ha hele pakka, hvis man er lei av det samfunnet vi har, så er romanen en av de få utidsmessige ting vi har igjen. Jeg leste en artikkel i din gamle avis, de hadde en diskusjon der, i Morgenbladet, det var en av disse amerikanske forfatterne, jeg husker ikke hva han het, som nå er så bekymret for romanen, for de greier ikke å skrive romaner som kan matche disse idiotiske seriene på tv. Nei, det greier dere aldri. Det kan dere bare glemme, det gjør dere ikke.
 Snakker du i stedet om romankunsten som en slags andakt? Et rom der du går ut av verden?
 Ja, i så fall en andakt i likhet med den jeg hadde da jeg leste Hamsun for første gang.
 Et pustheull?
 Nei, mer enn et pusthull, det er faktisk en andakt. Det er det faktisk. Romanen er en andakt, ja.

Uskrevne memoarer, Alf van der Hagen, Oktober 2013 s. 464.

Dumme, umodne mennesker (Dag Solstad snakker)

Jeg skal ikke si noe stygt om lærere, men jeg har alltid reagert på at voksne prøver å friste ungdommen. Jeg skjønner ikke hvorfor man gjør det. Ungdommen skal ikke fristes, ungdommen skal få høre at de er dumme, umodne mennesker som må lære den norske kulturarven for å bli voksne mennesker. Det er ingen vits i å friste med noe som helst. Og dette snakket om at Ibsen er like spennende som en kriminalroman, herregud, det er han slettes ikke! Han er ikke spennende som en kriminalroman. Jeg er glad for at jeg gikk på en offentlig skole som i hvert fall den gang greide å tvinge elevene til å kjede seg med den klassiske litteraturen som de ikke hadde noen forutsetninger for å skjønne. Jeg er glad det fantes en skole som skulle innføre folk i kulturarven. I dag tror jeg at det først og fremst er innvandrerbarn som skjønner at kulturarven er noe som skal læres. Det har jeg sett mange eksempler på.

Uskrevne memoarer, Alf van der Hagen, Oktober 2012 s. 368

Liste #24 (Usynlig liste)

Linker #18

En ny film om Philip Roth omtales i The New Yorker. En slags spørreundersøkelse blant andre forfattere om Roth er også verdt en kikk.

Essayet om "sadomodernisme" i n+1 føles allerede som en slags klassiker. Om Hanekes filmer, bl.a.

Vanity Fair har en interessant artikkel om hvordan Tarantino lagde mesterverket Pulp Fiction. Vi kan blant annet slå fast at olabuksemoten i 1994 var lite flatterende, jmf. dette bildet:

Hva er elefantfabrikken?

Lesertallene på elefantfabrikken går stadig oppover, og selv om de fleste som er inne på siden spretter videre etter ca. ett minutt er det også noen som ser ut til å faktisk lese det som står her (dersom jeg tolker statistikkene rett). Etterhvert er jeg nødt til å anta at det ikke bare er folk som kjenner meg fra før som finner veien hit.

Det finnes ingen mission-statement for elefantfabrikken. Ingen definert rolle. Ingen branding. Ingen kjerneverdier. Det finnes ingen annen måte å beskrive den på en ved å linke til ting som er skrevet her tidligere, ut i fra en antagelse om at det som skrives her i fremtiden på et eller annet vis kan komme til å ligne på det som har vært skrevet før.

Dermed disse, et slags tverrsnitt:

Jeg skrev om den nye låneappen eBokBib (mest leste post).

Her skriver jeg om meg selv (mest personlige post).

Mine personlige favoritter fra 0-tallet: Filmer, skiver, TV-serier og konserter. Den lovede femte delen om bøker er fortsatt upublisert (jeg har tenkt å lese noen av dem om igjen før jeg bestemmer meg.)

Ole Robert Sunde, et innlegg der jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ikke leser ham.
(mer Sunde i denne posten og denne posten)

Teologi, om et tidsskrift i ett nummer.

Ett av de aller første innleggene, om Arthur Bradford (eldste lesverdige post).

Fra anmeldelsene av Klassikeren (en roman jeg har skrevet).

Av de ulike sitatene som er lagt ut er dette av Borges en favoritt.

Jeg har forsatt ikke fått napp på denne etterlysningen.

Jeg får nesten bare negative tilbakemeldinger på Anders det kyniske pinnsvinet.

Elefantfabrikken kan forsvinne i morgen.

Konrad Verne snakker om dobbeltgjengere

Noe jeg trenger å huske på til seinere

En billedserie på biblioklept.

Anders det kyniske pinnsvinet #11

Om den nye låneappen eBokBib

For ganske kort tid siden ble de lagt ut en app for iPad/iPhone som gjør det mulig å låne ebøker på et utvalg norske biblioteker. Det er antagelig fortsatt i en eller annen slags utprøvingsfase, for jeg finner svært lite informasjon om tjenesten på nettet.

Appen er enkel og ufancy, men gjør akkurat det den skal. Nedlastingen til iPad gikk raskt, deretter må man logge seg på med lånenummer (som står på det vanlige lånekortet) og en Pin-kode, som jeg må innrømme at jeg ikke ante at jeg hadde. Heldigivs finnes det en knapp for "Glemt PIN-kode" i appen, og 2 sekunder senere hadde jeg fått tilsendt koden på sms. Til slutt valgte jeg hvilket bibliotek jeg skulle tilknyttes (Deichmanske), og dermed var oppsettet av appen klar. Det hele tok ca. to minutter.

Utvalget av bøker for lån er temmelig begrenset. Det finnes to kategorier i appen, bøker som er fri, altså uten begrensninger på bruk og kopiering, og bøker som er underlagt "vanlige" låneregler.

Slik ser siden med mine lån ut. Jeg har lånt Anders Malms Massemenneske og Peter Franziskus Strassegers Stasia. Den blå streken indikerer hvor langt jeg er i boka - det vil si at jeg ikke har begynt å lese Malms bok ennå og er ca. halvveis i Strassegers (som så langt fremstår som en svært god debutroman, og en verdig vinner av Tarjei Vesaas debutantpris.) Begge har en lånetid på fjorten dager, og etter det skal den bli automatisk levert. Det går også an å "levere" bøkene tidligere, og dessuten er det en knapp for å fornye lånet, den har jeg foreløpig ikke testet. Man er begrenset til å låne to bøker av gangen. Rapporten fra 22. juli-kommisjonen er ikke rettighetsbelagt, og dermed heller ikke begrenset av disse restriksjonene.

 

Dette er et utsnitt av bøkene som er tilgjengelig for lån. 2012-titler foreløpig, 144 titler, det antar jeg kan være forskjellig etter hvilket bibliotek du sogner til. Nesten bare norske bøker, men det har sneket seg inn en oversatt bok av Gellu Naum. 5 eksemplarer av hver er tilgjengelig for utlån - her ser vi at Sluk og Nostradamus' testamente er helt utlånt. Da finnes det en knapp for reservering, som jeg antar betyr at man får en eller annen beskjed når et eksemplar blir tilgjengelig. Nedlasting av bøker går raskt, i hvert fall over trådløst nettverk.

Litt snodig at all teksten i appen er på engelsk, kanskje?

Siden med bøker som er fritt tilgjengelige ser slik ut. Klassikere og NOU-er er det som finnes her foreløpig. Disse kan jo allerede lastes ned andre steder, men det er en sympatisk tileggsfunksjon å finne det her også.


Foreløpig finnes appen bare i iOS-versjon, etter det jeg skjønner skal en Android-versjon være under utvikling.

 

Selve teksten ser slik ut (detter er fra Stasia). Man kan stille inn tekststørrelse, lysstyrke og bakgrunnsfarge (hvit, sepia, svart med hvit tekst), og ellers er det ikke så mange funskjoner - for eksempel ingen notatfunksjon, men iom. at boka forsvinner etter to uker er det kanskje ikke så rart. Et større ankepunkt er at den ikke har noen søkefunksjon, det bør være på ønskelista til senere vesjoner. Det samme med synkronisering til forskjellige platformer, slik at jeg kan lese samme bok både på telefonen og på iPaden.

Jeg liker eBokBib, den er kjapp og funksjonabel, uten dikkedarier. Nå står det i grunnen bare på utvalget - og det få vi  håpe at øker raskt. Spesielt eldre ting som fortsatt er rettighetsbelagt men som ikke lenger er tilgjengelig i bokhandel bør det være maktpåliggende for bibilioteket å gjøre tilgjengelig på denne måten.

Lenke

8 timer musikk på 8. mars

I anledning dagen (men ikke bare for i dag), en Spotify-spilleliste med 8 timer musikk.

Dag Solstad 1989

"Betydningsløs opposisjonell" du liksom, din kokette jævel.

Liste #23 (noen halvinteressante ting jeg har lært av å lese The Believer nr. 96)

1. Hitler brukte syv teskjeer sukker i teen.
2. Donald Barthleme nevner supper oftere en sandwicher i tekstene sine.
3. Romain Rolland (som vant Nobelprisen i litteratur i 1915) oppfant betegnelsen roman-fleuve. Marcel Prousts På sporet av den tapte tid er det fremste eksemplet.
4. Frida Kahlo hadde en eller annen slags affære med Josephine Baker.
5. Jeffrey Eugenides er oppvokst i Detroit.

The King, Donald Bartheleme

 "Never thought about it," said Launcelot. "I thought saddles always had stirrups."
 First appeared i North Korea in the fifth century," said Sir Roger. "Books have been written about the influence of the stirrup on warfare. Not that I've ever read one. The thing about books is, there are quite a number you don't have to read."
 "Never been much of a one for books," said Launcelot.
 "I've read a great many," said Sir Roger. "When you're black, everyone tends to assume you're stupid. So I take care not to be stupid. Read a good one just the other day, The Anatomy of Melancholy, by Burton. A jewel of a book."
 "Don't know it."
 " 'Diogenes struck the father when the son swore,' " Sir Roger quoted. "Now that's wisdom."
 "My father never struck me," said Launcelot. "On the other hand, he never spoke to me, either."

(s. 35)

Linker #17 (HTMLGiant-versjon)

HTMLGiant er generelt en av de mer interessante litteraturbloggene jeg vet om, men den har så mange skribenter og så høyt publiseringstempo at det er vanskelig å følge med. Umulig, faktisk. Derfor dette tilfeldige utvalget av poster jeg har hatt en eller annen form for glede av, uavhengig av publiseringstidspunkt.

A. D. Jameson skriver har startet en serie om konseptlitteratur på HTMLGiant, første del handler om forskjellen på konsepter og Oulipo-aktige begrensninger.


Amber Sparks om hvordan man ikke skal sette sammen en novellesamling. (her er det gså mye bra/morsomt i kommentarfeltet).

Sean Lovelace har skrevet om Carver, og hvordan Carver bruker "tricks" i novellene sine (som et slags svar til Raymond Carvers essay om short stories.)

David Fishkinds tur til Skandinavia er morsom og litt trist på en morsom og litt trist måte. Og når man først er i det selvopptatte norske hjørnet er dette intervjuet A. Mortensen gjorde med J. E. Riley også ganske artig. McNorway.

Kyle Minors maskin for å generere psykologisk-realistiske noveller er også ganske morsom.

Myserielenker for deg som vil ha en overraskelse: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9