3 ting, uke 29 (Poesi - Every Frame a Painting - La Granada)

1. Denne veldig fine langlesingen fra The Guardian, om poesi og språk og tilhørighet, skrevet av en engelsklærer ved navn Kate Clanchy som i flere år har skrevet og snakket om poesi med en gruppe «Very Quiet Foregin Girls», er noe av de fineste jeg har lest om hva skriving og poesi kan bety for mennesker; for selvfølelsen og selvtilliten og muligheten til å føle at man hører hjemme i verden, på en eller annen måte.

2. Min venn Anders H. tipsa meg om en YouTube-kanal som heter Every Frame a Painting, drevet av en fyr som heter Tony Zhou. Han lager små essays om ulike aspekter ved film, fulle av gode eksempler og lærerike kommentarer, som for eksempel i denne om Cohen-brødrenes særegne stil ved filming av dialog:

3. Tidsskriftet La Granada er ute med et nytt nummer, denne gangen har de bedt 48
norske forfattere kåre de 106 viktigste norske diktsamlingene de siste 50 åra. De 25 øverst plasserte er også blitt utstyrt med korte nyskrevne personlige innledninger/essays. Veldig fint initiativ og god gjennomføring fra redaktørene Kristian Wiese og Mathias R. Samuelsen. Som med alle slike lister er det ting man kan ergre/undre seg over, riste på hodet av, være dypt uenig i osv. (selv stusser jeg f.eks. over at ingen av diktsamlingene til Ruth Lillegraven er å finne på lista), men alt i alt er det blitt en både interessant og representativ liste, så vidt jeg kan bedømme etter første gjennomsyn.
(I parentes bemerket: jeg har vært med på å kåre, og har også skrevet noen ord om Geir Gulliksens Om tyngde og letthet).

3 ting, uke 23 (Rick & Morty - Slekters gang - Werner Herzog)

1. TV: En relativt ny animasjonsserie (som finnes på Netflix), ved navn Rick & Morty, komedie med science-fiction-ferniss, en ung gutt og hans geniale oppfinner-bestefar opplever merkelige eventyr sammen, med slik kynisk og rå humor som er blitt de rigueur i moderne voksen-animasjon (innflytelsen fra The Simpsons på alt som lages av slikt kan antagelig ikke overvurderes). Ikke like brilliant som Bojack Horseman eller like morsomt som Archer, men allikevel veldig underhodende i 25 minutter lange doser. Episoden der Morty blir seksuelt antastet av en Jellybean inne på toalettet er noe av det rareste/ekleste/morsomste jeg har sett på tv på lenge.

2. BOK: Jan Kjærstads bok av fjoråret, Slekters gang, er av flere mennesker hvis litterære smak jeg stoler på beskrevet som noe av det aller beste han har skrevet. Den er tjukk, og tidvis skikkelig kjedelig, men det er også svært mye godt i den; akkurat den setningen kunne vært skrevet om nesten alle Kjærstads romaner, for øvrig. (Her burde jeg kanskje skrevet et kort referat om «hva den handler om», men det finner du selv et annet sted på internett, om du er interessert). Jeg er ennå ikke gjennom alle de drøye seks hundre sidene, blant annet fordi jeg innimellom blir så provosert av Kjærstads insistering på å hamre inn de samme poengene om og om igjen. Han har, også i denne romanen, noen nøkkelsetninger eller nøkkelpoenger som han virker direkte redd for at leseren skal gå glipp av og som han derfor gjentar gang på gang på gang på gang. Tidvis føles det som om forfatteren selv står bak skulderen min og følger med mens jeg leser, og plutselig spretter frem og peker på et eller annet (i utnnagspunktet ikke akkurat subtilt formulert eller vanskelig fattbart) poeng mens han entusiastisk smiler og spør «fikk du med deg det, eller? Hæ? Hæ?», og det er sikkert godt ment, men uansett usedvanlig irriterende. Leseren er ikke dum, Kjærstad, du trenger ikke å mate oss alle med teskje. Men ellers, en meget god, tankevekkende, morsom, smart roman som jeg føler at hadde fortjent langt mer oppmerksomhet enn det den er blitt til del.

3.FILM: Mannen med verdens aller beste aksent og stemme, Werner Herzog, kommer med en ny film over sommeren. Innholdet høres ærlig talt litt kjedelig ut (internett, revolusjon, ting er annerledes nå enn de var før, bla bla bla), men med den stemmen høres nesten alt smart og dypt ut allikevel. Og så er han innimellom vanvittig morsom, på en veldig lavmælt måte, så også i traileren som du finner under linken over. «Have the monks stopped meditating? They all seem to be tweeting.»

Fredagslenker

• Danielle Dutton skriver på Lithub om alle de dårlige rådene om skriving som (mer eller mindre) berømte forfattere kommer med.
• Øystein Stene har skrevet en interessant sak på Rushprint om erfaringene sine med ulike skuespillteknikker, og hvorfor noen skuespillere blir dårligere til å spille av undervisningen.
• Lydia Davis har oversatt en novelle av Gunnhild Øyehaug!
• Knausgård snakker bl.a. om hvordan han føler seg angrepet av svenske feminister i et intervju med Bridget Read på Men's Journal (som er en nettside jeg ikke generelt går god for).

3 ting, uke 19 (CFKL - Den engelske kanal 2016 - Skam)

1. BOK: Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon har jeg skrevet om før, bl.a. om slippfesten. Nå har folkefinansieringa til bind II startet (boka kommer i november), og listen av bidragsytere er ennå mer internasjonal og ennå mer imponerende denne gangen. George Saunders, Jonatahan Lethem, Blixa Bargeld og Josefine Klougart er bare noen av dem. Det kom inn nesten 100 000 kroner i løpet av det første døgnet, så dette er populære greier. Her er en link, det er bare å hive seg med.

2. BOK: Den engelske kanal 2016 er nettopp kommet ut. Bidrag fra gjengangere som Gunnar Berge, Kristin Berget og Claude Royet-Journoud (overs. av red. Jørn H. Sværen), men også i denne sammenhengen nye navn som Arve Kleiva og Andreas Vermehren-Holm. Årets utgave er den tykkeste så langt, 275 sider, og omslaget er rødt. Jeg skrev en del om utgaven fra 2013 her. De samme poengene gjelder i stor grad fortsatt; Sværen vet hva han vil, og gjør det, kompromissløst, virker det som.

3. TV: Skam er ikke så bra som noen skal ha det til, men det er veldig bra allikevel. Trass i et manus som varierer en god del i kvalitet (men som ofte er svært godt) og skuespillerprestasjoner som gjør det samme, har den først og fremst en følelsesmessig råhet og ektehet ved seg som er ekstremt tiltalende. Selvfølgelig er det ikke slik det er å være 16 i dag, ikke akkurat slik, men det er kanskje så nær som man kan klare å komme innenfor dette mediet. En av de tingene som fascinerer meg mest med denne serien er at den ble laget helt spesifikt for målgruppa jenter 16, uten hensyn til eller tanke på at den skulle appellere til noen andre, men så ender den altså opp med å treffe usedvanlig bredt, både med tanke på alder og kjønn. Det går an å trekke lærdommer av det, skulle jeg mene. Anbefales, serr.

Bytte bank

Agnar Lirhus har skrevet en skjønnlitterær pamflett (eller hva man skal kalle det) med tittelen Bytte bank, i raseri og sinne over DNBs (og hele bankvesenets) rolle i skatteundragelse og Panama-papirene, men også videre, deres rolle i å bidra til at profittmaksimeringen blir den eneste målestokk på absolutt alt. Raseri og resignasjon. Rask å lese, og jeg tror jeg liker den.

Intevju med Lirhus i Dagsavisen.

Lenke til å laste ned boka (pdf).

Liste #41 (David Robert Jones)

• Pianospillet til Mike Garson på «Aladdin Sane»
• Coveren av Velvet Undergrounds «White Light/White Heat» på Bowie at the Beeb.
• Keitetheten på de tidlige TV-intervjuene.
• 50-års-konserten
• Frakken på coveret av Earthling.
• Gitaren til Reeves Gabrels på Outside.
• Berlin 1976-79.