1. STAR WARS: Da The Phantom Menace kom i 1997 fikk en venn av meg tak i en piratkopiert VHS med filmen noen uker før den hadde premiere i Norge. Det var for øvrig første gang i mitt liv jeg så en piratkopi av en film, det som i dag har blitt en så daglidags foreteelse at folk kan komme til å gjøre det nærmest i vanvare (jmf. debatten om lovligheten av PopcornTime). Det var elendig kvalitet både på lyd og bilde, jeg tipper at den kanskje var tatt opp med et håndholdt videokamera i USA og deretter kopert flere ganger, det var i hvert fall ikke alltid helt enkelt å forstå hva som foregikk på skjermen. Jeg hadde den gangen investert så mye i ideen om at Star Wars var kult at jeg slettes ikke klarte å innrømme det åpenbare, men inne i hjertet mitt visste jeg én ting med sikkerhet etter endt gjennomsyn: det var en utrolig dårlig film, en skikkelig kalkun. Siden den gang har jeg vært temmelig skeptisk til nye tilskudd til Star Wars-universet. Selv om jeg skal innrømme å ha hatt en viss glede av de første sesongene av den animerte tv-serien The Clone Wars, i hvert fall noen av episodene. Nå driver J. J. Abrams og lager en ny film, Episode VII: The Force Awakens, og han er i det minste en kompetent filmskaper, så det er gode sjanser for at det blir ganske mye bedre enn de makkverkene George Lucas presterte fra 1997 til 2003. De to trailerne og bakomklippene som ble vist på GenCon nylig lover i hvert fall ganske bra. I trailer nummer to får man se selveste Han Solo og Chewbacca mot slutten, og selv om det er et øyeblikk som på en helt åpenbart kynisk måte spiller på nostalgien hos en generasjon som vokste opp med ham som sin store helt, så er det uungåelig at ikke hjertet gjør et lite ekstra hopp i brystkassa.
2.WILCO: I går morges (fredag 17. juli 2015) våknet jeg opp til nyheten om at Wilco hadde sluppet et nytt album, med den fengende tittelen Star Wars. Den ligger ute til gratis nedlasting i en måneds tid. Et kort og punchy album med elleve låter som stort sett bare er på 2-3 minutter hver, med unntak av det som antagelig er platas beste spor, «You Satellite» som strekker seg helt opp i noe over 5 minutter. Førstelåta «EKG» er et drøyt minutt med vokalløs og atonal skrangling, og gir meg vel i grunnen null og niks, annet enn en tanke om at man ønsker å riste av seg en del folk med å være litt vrange og vanskelige i starten slik at man ikke blir for populær. Og det er jo en ærlig sak. Resten av skiva er mer låtorientert, men det er for tidlig etter bare et par-tre gjennomlyttinger å felle noen dom over hvor god den egentlig er og hvor den plasserer seg i Wilco-katalogen. Kritikerne har begynt å mene ting undt på internet, og trekker paralleller til bl.a. Lou Reed, David Bowie, Captain Beefheart og sein Beatles. Så store er Wilco nå, at den typen sammenligninger ikke virker overdrevne. Coveret er for øvrig en instant klassiker.
3. AVIS: Hvorfor abonnerer jeg ikke på Dag & Tid? Den nynorske ukeavisa er veldig god der de skriver om politikk, samfunn og kultur på smarte, men ikke pretensiøse måter, og er, mistenker jeg, egentlig en bedre avis enn Morgenbladet, som jeg har hatt i mange, mange år. Det tenker jeg hver gang jeg leser Dag & Tid, som i snitt kanskje skjer én gang i måneden. Nå skal jeg pokker ta meg se å skaffe meg et abonnement, tenker jeg, mens jeg blar. Straks jeg er ferdig med å lese skal jeg bestille, tenker jeg. Denne gangen skal jeg virkelig gjøre det, bestemmer jeg meg for. Og så kommer jeg til den nest siste siden, som er avisas HUMORSIDE, der Arne Hjeltnes eller andre driver med avskyelige lune nynorskHUMORen sin, og generelt er så grønnjævlig lite morsomme at jeg kaster avisa fra meg i avsky. Ragnar Hovland, til og med, den hedersmannen, har de lokka inn i de greiene der, og selv han faller fullstendig gjennom i det formatet. Det er altså grunnen til at jeg ikke abonnerer på Dag & Tid; jeg blir så trist og lei meg av de patetiske, krampaktige forsøkene på å være morsomme. Morgenbladet driver for øvrig også mer og mer med HUMOR, heldigvis ikke samla på én side, men spredt rundt i avisa som småstoff og notiser, og det er så jeg lurer på om jeg ikke blir nødt til å si opp den avisa også etterhvert, om de derre greiene der skal fortsette å spre seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar