1.SMÅPRESSE: Tirsdag for en drøy uke siden var det slippfest for FORLAGET KADAVER sine tre første bøker; det skjedde på Last Train i Oslo. De tre bøkene ser slik ut:
Adrian G. Waldenstrøm: Die Hard 2 Die Harder
Levi Ekberg: Fame
Øyvind Egeland: Makkverk
Adrian er også den som har starta og driver forlaget. Han har bakgrunn fra bl.a. Oslo Poesisentrum og tidsskriftet La Granada, mao. en driftig type som får til ting. Hyggelig er han og. Det var en hel del mennesker som leste på slippfesten (bare menn) som ble ledet av Hilde Susan Jægtnes, som hadde kledd seg i en hvit kjole (jeg tror hun selv sa at hun hadde kledd seg ut som en enhjørning, men det er mulig jeg husker feil) i et forsøk på å veie litt opp for den maskuline dominansen. Bertrand Besigye, Sternberg, Bård Torgersen og Fredrik Høyer leste før pausa. Det regna som et helvete ute, men det var bra med folk allikevel. En (antagelig) rusa fyr som ikke helt skjønte hva han var på la en ekstra lokal koloritt på showet, der han prata til de på scena og løp inn og ut mens han snakka i telefonen. Så langt har jeg bare lest Die Hard 2 Die Harder, og den er veldig, veldig artig og hardstlående og fin. Finnes på Cappelens Forslag og på Audiatur.
2. SMÅPRESSE: I et hjørne på slippfesten nevnt over (1) satt Kenneth Pettersen fra AFV Press og delte ut/solgte sine fire nyeste utgivelser. De ser sånn ut:
Anna Axfors: Veckan innan
Ingvild Lothe: Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø
Elis Burrau: Romantisk eftertext
Hanna Rajs Lundström: Om jag dör ung
Tre av disse er svenske (Lothe er eneste norske innslag), og disse utgivelsene hadde slippfest i Stockholm for noen uker siden. AFV Press har jeg skrevet om her på elefantfabrikken før, nå har de endret format (det har blitt større, tilnærmet A4) og fått en ny designer. Stadig utvikling der, altså. Her har jeg også bare lest én av dem foreløpig, og jeg starter tydeligvis alltid med utgivelsene med den mest spektakulære tittelen. Lothes chapbook er trist og morsom, og plasserer seg fint inn i rekka av AFV-utgivelser; kanskje det chapbookforlaget i Oslo nå som har en klarest rød tråd i sine utgivelser. Finnes på Audiatur.
3. BOK: Anne Helene Guddal, Også det uforsonlige finnes, Kolon forlag 2014.
Unisont hyllet, på nominasjonslista til Vesaas debutantpris, utpekt til en av Norges viktigste forfattere under 35, medlem av redaksjonen i Vagant og får mye skryt for sine essays der. Det er noe med bøker man går inn i med høye forventninger. På innbretten står det trykt sitater som: «Antageligvis årets beste diktdebut» (Cathrine Strøm), «Boken er en av disse sjeldne som får deg til å føle at alt betyr oe, at eksistensen selv står på spill i hver eneste linje.» (F. Helmich Pedersen), «... årest kanskje beste diktsamling.» (Kristian W. Wiese), «Dette er poesi av et slag vi ikkje heilt har lese maken til, på norsk.» (J. E. Vold).
Og en sånn batalje med skryt (det er også mer, men det får holde med disse fire eksemplene) kan vel ingen bok egentlig forventes å leve opp til. Den foreløpige konklusjonen er: En del svake dikt, og en del virkelig sterke. En over snittet god debut, men ikke i nærheten av sjelsettende, som jeg tror jeg, sikkert urettferdig, forventet meg, etter de panegyriske anmeldelsene og omtalene. Særlig sliter jeg litt med de mer aforistiske diktene - men det henger kanskje mest sammen med min egen aversjon for visdomsdikting. Uansett, jeg har som leser en vegg av forventninger som står foran teksten og hindrer meg i å lese den uhildet; det er en irriterende situasjon, men også, dessverre, ganske vanlig, uansett hvor klar man måtte være over mekanismen. Lyrikk trenger noen ganger (ofte) å leses om igjen for å vise hvor gode de egentlig er. Jeg skal gi denne boka flere sjanser, om en stund, og da skal jeg lese den med lave eller ingen forventniger, så får vi se om den åpner seg for meg. Eller jeg åpner meg for den, eller hvordan man nå helst bør uttrykke det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar