Om å dømme boken etter omslaget

Det er veldig ofte slik i norsk omslagsdesign at ensfargede bøker, gjerne svart/hvitt, signaliserer "seriøs" litteratur, mens flerfargede omslag signaliserer underholdningslitteratur. Jo sterkere farger, jo mer underholdende. På samme måte signaliserer fotografier og naturalistiske illustrasjoner også det sistnevnte, mens mer grafiske, stilliserte uttrykk ser ut til å tilhøre den høyverdige litteraturen.

Noen eksempler fra relativt nye bøker på markedet, så kan dere jo gjette hvor på aksen seriøs vs. underholdning forlagene har ønske om at leserne mentalt skal plassere disse: