Fritt og Vilt

Syphilia Morgenstierne har for tiden gående en føljetong hvor hun leser og "anmelder" norske romaner fra 2005 innkjøpt av innkjøpsordningen.

http://www.frittogvilt.no/syphilia/leseroglider/index.html

Bakgrunnen er at romanen, En av de beste, skrevet under pseudonymet Kim Iseki og gitt ut på Syphilias forlag Fritt og Vilt, ble nullet av samme innkjøpsordning. Syphilia mener at En av de beste er av internasjonalt format, og at det meste som utgis i norge ikke er det, ergo er det en konspirasjon på gang mellom innkjøpsordningen og de store forlagene, en konspirasjon hvor alle småforlag skal stenges ute og pengepotten som bevilges fra Kulturdepartementet i praksis behandles som om den eies av de store forlagene.

Det høres kanskje far-fetched ut, men det er slett ikke umulig at hun har i hvert fall delvis rett.

Uansett, i raseri og bitterhet over å ha fått sin kunstneriske selvfølelse krenket* har hun altså begynt å lese 2005-romaner med et, skal vi si, kritisk blikk. Hun er så fiendtlig innstilt til bøkene at det nesten ikke er morsomt en gang. Og hun velger tekstpøver som fanden leser bibelen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle gi til beste en mini-kritikk av hennes egen bok, skrevet etter samme mal og med samme ubarmhjertige sinnelag som hun selv inntar.

*Jeg har for øvrig hørt et rykte om at Kim Iseki er Syphilia Morgenstierne selv. Jeg er ikke sikker, men for å være helt ærlig høres det ganske så sannsynlig ut. Syphilia Morgenstierne er igjen et pseudonym for Mari Toft. En dame som liker sine pseudonymer, mao.


En av de beste

Kim Iseki
Fritt og Vilt, 2005

Boka handler om en fiktiv afrikansk stat, hvor folkeslaget vandalene vender tilbake og utøver vold og overgrep mot de innfødte. Grepet som tydelig er ment å gjøre boka helt spesiell er at det brukes norske navn på folk og steder. Et sånt fremedgjøringsgrep kan fungere ganske godt, men her virker det som om forfatter og forlag tror at det grepet alene er nok til å bære hele boka. Det er det ikke.

Ellers skal det vistnok være en "usedvanlig besk og klar kritikk av vesten" i følge baksideteksten*, og det er jo en fin og ærbar sjanger, men det er vel ikke en tøddel i denne boka som man ikke har hørt ganske mange ganger før. Jeg mener ikke at man derfor skal slutte å si det, kritikk av vestens framferd i Afrika er både berettiget og nødvendig, men for en skjønnlitterær bok holder det ikke å bare å ha rett eller si sannheten eller ha et viktig tema.

*Hvor det også står et sitat fra Sissel Benneche Osvold, "Denne boka har du ikke lest før!". Sannelig min hatt!

Språket er på sitt beste helt adekvat normalprosa, på sitt dårligste klisjefylt og urytmisk, og det er et overforbruk av tre punktum som skilletegn som bokverdenen ikke har sett maken til siden Nikolaj Gogol herjet som verst.

Burde dette vært kjøpt inn av innkjøpsordningen? Tja. Det er jo ikke talentløst dette, det finnes gode takter og interessante ideer her. Jeg synes vel man bør la tvilen komme en debutant til gode.

Tekstutdrag:
"Det fantes et visittkort et sted ... De lå i en bunke i et lite skrin på kontoret. Det skrinet hadde han fått av meg. Så flaut å innrømme at jeg ikke engang visste adressen hans ... Men det var jo bare å stikke bort og forsyne seg med et visittkort. Så kunne jeg dra hjem til ham ... Hilse på, bare." s. 93

"Så snart rektor Skule ble opptatt med noen andre, foreslo jeg for frua at vi stakk bort til hotellet og fikk oss noe søtt å drikke istedenfor alt det fæle ølet som formelig rant i gatene ... Det var ikke nei i hennes munn. Og nå skal jeg si hun kviknet til." s. 7

"De hadde falt slik at ordføreren ble liggende over Jafet ... som lå på ryggen og liksom holdt ham halvveis oppe. Fra begge piplet blod ... nesten overalt ... men bare i små mengder. Blodet fra de to blandet seg og dannet en liten dam rundt dem." s. 325