Jeg leste forrige uke ei bok av Harold Bloom (amerikansk kritiker kjent for boka The Western Canon) med tittelen How to Read and Why. Harold er en helt vanvittig belest fyr, og han er det amerikanerne kaller opinionated - han har en eller annen mening om det meste og han er ikke redd for å uttrykke den. How to Read and Why inneholder for eksempel minst et halvt dusin påstander om at det å lese er en utdøende kunst og at både kulturen og litteraturen høyst sannsynlig kommer til å gå nord og ned om kort tid. Dessuten gjentar han (og gjentar og gjentar og gjentar) at Shakespeare er den aller største forfatteren vi har hatt eller noensinne kommer til å få.
De delene av boka er ganske kjedelige. De er heldigvis relativt korte.
Harold er imidlertid også en utrolig entusiastisk leser. De bøkene han liker elsker han. Og det er det han bruker mest plass på. Shakespeare (selvfølgelig), Cervantes, Ibsen, Pynchon, Calvino (en av mine personlige favoritter) og en hel del andre. Han skriver smart og innsiktsfull og medrivende om bøkene og skuespillene til disse forfatterne, og ikke minst om personene de skaper. Hamlet. Don Quijote. Hedda Gabler. Og etter å ha lest Bloom merker jeg at jeg får skikkelig lyst til å lese de bøkene han omtaler.
Jeg har for eksempel aldri lest hele Don Quijote - bare utdrag, og det er jo en sånn bok som man kanskje føler at man burde ha lest og den er en klassiker og den har vunnet både den ene og den andre kåringen av tidenes beste bøker og bla bla bla.
Harold Bloom snakker ikke om de tingene der. Han snakker om hvor morsomt og givende det er å tilbringe tid sammen med Don Q. og Sancho Pancha og hvor glad man blir i dem. Man kan godt lese for å være dannet og for å utvikle seg som menneske* osv. osv. sier Bloom (tror jeg), men først og fremst skal man lese fordi det er morsomt.
* Altså, han tar et oppgjør med idéen om at man blir er bedre menneske av å lese, at man utvikler empati og moral ol. Men han snakker altså allikevel en del om at man kan lære noe som menneske av å lese. Hvordan han mener at de to henger sammen skjønner jeg ikke helt, og ikke bryr jeg meg om det heller når jeg tenker meg om.
Morsomt. Å lese. Derfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar