Anders det kyniske pinnsvinet #14 (obligatorisk surmaget nyttårsmelding fra Anders)

Løse notater til et innlegg om bokåret 2013 #2

• På kritikerfronten: det er svært synd at Ane Farsethås ikke lenger anmelder særlig mange bøker, men Morgenbladet har heldigvis flere andre dyktige kritikere i stallen. Fremst av dem er Bernhard Ellefsen, som i 2013 har tatt et steg opp og nå virkelig må regnes blant norges skarpeste og mest interessante kritikere. 

• Likevel befester Klasssekampens Bokmagasin seg i år ytterligere som den klart viktigste arenaen å følge med på for den som er opptatt av litteratur.

• Gode bøker av året, ut over de allerede nevnte: Linn Rottem, Nina Lykke, Helga Flatland, Roskva Koritzinsky.(Her har jeg glemt en hel del, banna bein.)

• Tanke: hvorfor er andelen virkelig dårlige utgivelser så mye høyere innenfor romassjangeren enn andre sjangere (essays, lyrikk, noveller)? (Ingen vits i å utdype, svaret er selvinnlysende). 

• Lett skuffende bøker av året: Joakim Kjørsvik, Dag Solstad. Av helt forskjellige grunner (utdyp).

Liste #36 (Tegn på at det eksisterer en konspirasjon som forsøker å gjøre oss dummere)

1. Kommentarfelt.
2. Den derre partyvillaen på vestkanten.
3. Juritzen forlag.
4. Musikkjournalistikk.
5. Den nye regjeringa.
6. Ideen om at det er formålstjenlig å diskutere med idioter.
7. Avisenes helgemagasiner.
8. SoMe-eksperter.
9. FEM og MAX.
10. At stadig flere tror på konspirasjonsteorier.

Løse notater til et innlegg om bokåret 2013 #1

• Det har vært et svært godt år for essaysjangeren. Jan Erik Vold, Jan Kjærstad, Geir Gulliksen, Karl Ove Knausgård, Esepen Stueland, Vigdis Hjorth, Kari Løvaas, samt Arild Melbergs store antologi om det litterære essayet. Sikkert flere også, jeg har en plutselig følelse av å ha glemt noen. Ikke at jeg har lest alle disse, langt der i fra, men uavhengig av det har essayet hatt en synlighet i offentligheten som jeg nesten ikke kan huske å ha sett før: mange av disse har også medført tilløp til debatt i andre medier. Vagant 4/13 har forresten en egen temadel om essayet,  som kan anbefales.

• Det har også vært et godt år for lyrikken, med mange virkelig gode samlinger: Ruth Lillegraven, Nils Chr. Repstad-Moe, Øyvind Rimbereid, Steinar Opstad, blant annet. Er det muligens også slik at også lyrikken har vært mer fremme i ordskiftet? I hvert fall var det en viss virak rundt nominasjonene til årets Bragepris.

• Hvor ble det av Lars Ramslies nye roman, Liten fugl? Elefantfabrikken krysser fingrene for at den kommer neste år.

• Thure Erik Lunds roman Singularitetens skygge. Den må nevnes. Men jeg vet ikke hvordan. Lovnad for 2014 - jeg skal skrive noe forsøksvis ordentlig om denne boka, enten her på elefantfabrikken, eller et annet sted.

Ikke ødelegg det

Førjulstiden kan ta knekken på de beste blant oss, så det er ikke til å unngå at middelmaådigheter som elefantfabrikken går ned for telling i kortere eller lengre perioder.

I mellomtiden kan dere f.eks. se på denne ganske artige videoen om redselen for spoilers:

Søndag

• Silje Stavrum Norevik har gjort et fint intervju med Jan Kjærstad i Bergens Tidende.
• Samme dag som jeg skriver noen tanker om ebøker publiserer Publishers Weekly denne artikkelen om nedgang i veksten på eboksalg, og hva folk i (den amerikanske) bokbransjen tror det betyr.

Liste #34 (Oslos alder)

1. 900 år i 1950.
2. 300 år i 1997.
3. 1 000 år i 2000.

10 punkter om ebøker

1. Helt siden den første gangen man lanserte ebøker på norsk, en gang på slutten av 90-tallet, har jeg vært begeistret ved tanken på den nye teknologien. Den implisitte lovnaden ebøkene bringer med seg er: tilgang på alt som noensinne er publisert, over alt, når som helst.

2. Jeg har lastet ned anslagsvis 3 000 ebøker; fra norske, amerikanske, engelske, finske, franske og svenske nettsider, både nettbokhandlere og public-domain steder som Project Gutenberg. Jeg har lest kanskje 20-30 ebøker i sin helhet, og deler av rundt 300. Jeg har epub, wordfiler, pdf og mobi-filer, og noen formater jeg ikke aner hva er. Jeg har lest på mobilskjerm, laptop, stasjonære pc-er, iPad og fire-fem forskjellige lesebrett. Jeg har brukt (og bruker) bibliotekenes iPad-app med mulighet for lån av ebøker. Jeg har lastet ned og brukt (i større eller mindre grad) et ti-talls ulike leseapper til både iOS og Android.

3. Alt det ovenstående for å understreke at jeg ikke er noen ludditt, men svært, svært gjerne skulle si at ebøker er fantastisk. I mange år har jeg tenkt at det kommer til å bli skikkelig bra, bare en generasjon til, noen flere år med utvikling, litt bedre skjermer, litt smartere orddelingsalgoritmer, litt mer elegante nedlastingsløsninger.

3a. Men det er ikke sånn. Ebøker er oppskrytt.

4. Det enorme spennet mellom de to tallene - 3 000 bøker nedlastet, 30 lest - virker å være ganske signifikant. Jeg trodde lenge det hadde med vane å gjøre, men det er ikke hele svaret. Det sier noe om svakheten med eboken, og med eboklesere. Det er ikke bare annerledes å lese på skjerm i stedet for papir, det er markant dårligere.

5. Bøkene jeg leser på brett/skjerm leser jeg dårligere, mindre konsentrert enn de jeg setter meg ned med i papirform. I tillegg glemmer jeg ofte at jeg holder på med en bok på brettet. Papirboken, derimot, ligger der på nattbordet, eller stuebordet, eller hvor det måtte være, og minner meg på sin eksistens hver eneste gang jeg ser den. De ebøkene jeg har lest i sin helhet har vært relativt korte og enkle bøker. Jeg er 100 % sikker på at dersom f.eks. David Foster Wallaces' Infinite Jest kun hadde vært tilgjengelig for meg som ebok hadde jeg aldri noensinne lest hele boka.

5a. Særlig iPad'en byr på problemer i denne sammenheng, fordi epost/internett/Angry Birds alltid bare er et femfingret sidelengs sveip unna. Man skal ha sterk impulskontroll for å konsentrere seg om én ting lenge av gangen med ei nettfjøl i hånda, og en tekst som bare har et snev av noe krevende ved seg taper veldig, veldig fort.

6. Det er også fortsatt en utrolig lang vei å gå før alt faktisk er tilgjengelig som ebøker. Det ligger mye gamle ting som det ville vært utrolig interessant å ha tilgang til men som det antagelig aldri noensinne kommer til å være kommersielt gangbart å digitalisere. Også en ebok må lages av noen. Hvem skal sørge for at for eksempel Hans E. Kincks forfatterskap blir tilgjengelig i sin helhet, i et filformat og en form som er anvendelig for den alminnelige bruker?

7. Ebøker har selvfølgelig noen åpenbare, store fordeler fremfor papirboka. De to største er lagringsplass og tilgjengelighet. Det finnes tre-fire tilfeller der ebok har vært redningen for meg, der jeg av ulike grunner har trengt å skaffe en bok lynraskt; da er eboka uslåelig, det går kanskje et par minutter fra jeg innser at jeg trenger boka til jeg har den tilgjengelig på iPad/lesebrett/laptop.

8. Et skriftbilde som er satt opp av en person som er kompetent på ombrekking er svært mye mer behagelig å lese enn et skriftbilde som settes opp av en automatisk algoritme. Dette er viktig for en som leser fort og mye. Kvaliteten på en eblekk-skjerm, selv de beste av dem, er fortsatt langt unna kvaliteten på godt papir. Å notere i margen eller streke under i en bok med en penn eller blyant er svært mye mer effektivt og intuitivt enn å merke tekst og notere ting på et lesebrett - for ikke å snakke om enklere å finne tilbake til. Det har begynt å dukke opp studier som tyder på at studenter husker det de har lest på brett/skjerm dårligere enn det de har lest på papir.

9. Det er også en lang rekke ankepunkter mot eboka som går på teknologiens manglende stabilitet. Noen konkrete eksempler: I fjor dro jeg på ferie til New York, og bestemte meg for første gang i mitt liv å ikke ta med en eneste fysisk bok på ferie - i stedet pakket jeg et lesebrett i bagasjen. Da jeg satt på flyet og skulle lese ville ikke brettet skru seg på. En venn av meg mistet sin relativt nye Kindle i gulvet. Det ble en sprekk i skjermen, og brettet måtte sendes til reparasjon. Det var gratis, og gikk ganske smertefritt, men tok omtrent tre uker. For en del år siden kjøpte jeg flere ebøker (i pdf-form) på en amerikansk nettside. Jeg lastet dem ned til min daværende datamaskin. Den maskinen er siden kassert, og jeg tok aldri backup av de aktuelle filene. Nettsiden har på et eller annet tidspunkt forsvunnet. Bøkene jeg kjøpte og betalte for er med andre ord ikke lenger tilgjengelige for meg. En papirbok tåler å gå i bakken, gjentatte ganger. Den går aldri tom for strøm. Den kan brenne opp, stjeles eller forsvinne under flytting, men den er aldri avhengig av backuprutiner, og ender ikke opp som inkompatibel med ny teknologisk utvikling. Kan du se meg inn i øynene og garantere at epub-filen jeg kjøper i dag vil være lett tilgjengelig og lesbar for meg om 50 år?

9b. Papirboka krever ingen avspillerenhet til 1 000 kroner eller mer.

10. Bunnlinja er ganske enkelt denne: ebøker er et lettere tilgjengelig men på en del nøkkelområder dårligere alternativ til papirboka. De utgjør er et nyttig supplement, og vil forhåpentligvis gjøre at utgivelser som det ikke lenger er kommersielt forsvarlig å ha i trykk vil tilgjengeliggjøres (på en annen måte enn at man fysisk må oppsøke et bibliotek). Jeg kommer fortsatt til å kjøpe og lese ebøker, kanskje etter hvert i større grad enn i dag (men det har jeg også trodd hvert år de siste ti årene, og i 2013 har jeg lest færre ebøker enn i 2012). Men den kommer til å «ta over» for papirboka på omtrent samme måte som datamaskiner har ført til «det papirløse kontor», det vil si: ikke i det hele tatt.

Søndagslenker

• Det eneste intervjuet med Tor Ulven noensinne, fra Vagant 4/1993, av Alf van der Hagen og Cecilie Chram Hoel, ble lagt ut på Vagants nettsider for et par uker siden.  Han sier blant annet: «Den som snakker kan komme i skade for å si utrolig mye dumt, det vet alle som har prøvd å snakke fornuftig og sammenhengende. Den som snakker improviserer, og det kan man gjerne gjøre hvis man har talent for det. Jeg har det ikke. Ved skrivebordet kan jeg hele tiden korrigere og gjennomarbeide teksten. Dette har ingenting med skriftfetisjisme å gjøre, det gir meg ganske enkelt en mulighet til å se på verket med en viss distanse. Det skriftlige er en langt mer reflektert form enn en muntlig samtalesituasjon. Når man snakker er man inne i sin egen stemme. Man spyr seg selv ut, enten man vil eller ikke.»
• Den amerikanske paperbackutgaven av Knausgårds Min kamp 1(My Struggle book 1) har fått et smått merkelig omslag.
• David L. Ulin har skrevet et fint personlig essay om de tre gangene han skrev sin første bok, på The Paris Review.

Anrop vestenover

En av de virkelig store gledene her i livet er å gå på trykkeriet og hente en bok man har vært med på å lage. Følelsen av å holde et fysisk produkt i hånda etter å ha jobbet med det i lengre tid på dataskjermen er uslåelig. Samtidig som jeg er spent på å se om den har blitt slik det var tenkt. Man er aldri helt sikker før man har sett det i virkeligheten.

 

I dag har jeg hentet en eske med bok #10 i Den stille serien, AS Hermansens Anrop vestenover. Les mer om utgivelsen og kjøp den her.

Liste #34 (replikker Ibsen, den gamle grinebiteren, kunne ha skrevet dersom han var mer opptatt av mindfulness og positivitet)

1. Dr. Stockman: «Den sterkeste mann i verden, det er han som klarer å holde en positiv innstilling og tre ut av de vanskelige situasjonene.»

2. Peer Gynt: «Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der fokuseres på å være til stede i nuet.»

3. Relling: «Tar De pusteteknikken fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.»

Bok & drikke #2

Bok: Jan Kjørstad, Menneskets vidde, essays, Aschehoug 2013.
Drikke: Ægir Skumring Dubbel.

Fargematchen på etiketten og boka var et heldig slumptreff.

Kjærstads essayistikk er uredd og utprøvende, og selv om han ikke alltid kommer i mål står det en enorm respekt av viljen til å tenke annerledes og å gå utenfor opptråkkede stier. Men tekstene burde etter mitt syn redigeres med strengere hånd, her er det temmelig mange longører og uvesentligheter som forkludrer klarheten i argumentene. Hans svakhet for halvgode metaforer er også irriterende; som eksempel kan man nevne den stadig gjentatte jamnføringen av romanen med en eske konfekt, et bilde som hverken tjener til å klargjøre eller bringe ny innsikt, så langt jeg kan skjønne, men som allikevel utdypes inntil det absurde. Når disse invendingene er nevnt er jeg veldig glad for at det finnes forfattere som Kjærstad i Norge; hans korstog mot den uttværede psykologiske realismen er det all grunn til å applaudere.

Les også Olav Løkken Reisops anmeldelse av boken i Dagbladet.

Ægir Skumring Dubbel er en fyldig, mørk øl med ganske mye fruktsmak.

Søndag er dagen for lenker

• Beijing Trondheim er et nytt miniforlag og tidsskrift som også er svært aktive på nett. Startet ganske nylig av Rune F. Hjemås og Mathias R. Samuelsen. Sjekk for eksempel intevjuet med Mikkel Øyen om Splittet Kjerne.
• Audun Lindholms intervju med Mircea Cărtărescu i den engelskspråklige Quarterly Conversation er verdt å lese, uavhengig av om man har lest Cărtărescu eller ikke.
• På HTMLGiant har Leif Haven anmeldt den engelske oversettelsen av Carl-Michael Edenborgs (mannen bak det svenske kvalitetsforlaget Vertigo) The Parapornographic Manifesto.