Innsirkling

Nå var det lenge siden sist, gitt. Men elefantfabrikken er ikke død!

I jula leste jeg Carl Frode Tillers nye bok, Innsirkling.

Boka handler om David som har mistet hukommelsen, og i en avisannonse ber folk som kjenner ham om å skrive og fortelle ham hvem han er. I denne boka får vi tre varianter. To ungdommsvenner/kjærester og stefaren. I tillegg, selvfølgelig, til at de som skriver ender opp med å skrive minst like mye om seg selv som om David.

Noen har ment at premisset er litt for fiffig og oppkonstruert (at noen skal kjenne hele tre så til de grader skriveføre mennesker, f.eks.) - men dette er skjønnlitteratur, og folk som er altfor opphengt i at ting skal være strengt "realistisk" har ikke skjønt hva skjønnlitteratur handler om, så sånne innvendinger ler vi her i elefantfabrikken høyt og lenge av.*

Det boka derimot har er psykologisk realisme i bøtter og spann. Tiller er usannsynlig god til å beskrive hvordan vi snakker sammen og forholder oss til hverandre, alle de små løgnene, forstillelsene, hvordan vi stadig vekk prøver å fremstille oss i et bedre lys. Det er både morsomt og pinlig å lese. Tiller skriver frem situasjoner som er veldig gjennkjennelige, jeg er fristet til å si ultra-realistiske, det minner meg tidvis både om Trude Marstein og om David Foster Wallace, men helt uten den (noen ganger) overfladiske tekniske briljeringen til sistnevnte.

Boka er del en i en trilogi, og Carl Frode Tiller har nå blitt en av de få norske forfatterne jeg virkelig gleder meg til at skal gi ut neste bok.

*Har du forresten hørt historien om han som så Ringenes Herre-filmene og syntes det var urealistisk at Frodo var så mye kortere en Gandalf?