Julilenker

Et oppsamlingsheat med linker som har samlet seg opp de siste ukene, mens været har vært varmt og det å skrive (eller lese) bloggposter har vært langt fra elefantfabrikkens tanker.

• New York Times skriver om Dungeon & Dragons (og rollespill generelt) sin påvirkning på forfattere og skribenter.
• Javier Marias har skrevet i The Independent om syv gode grunner til å la være å skrive romaner og én god grunn til å gjøre det. De syv gode grunnene til å la være er gode, mens hans ene gode grunn er romantisk og oppsyltet vrøvl - jeg tar meg i å ønske han kunne snakke om de virkelige grunnene han har til å skrive romaner.
• Victor Malm skriver i Expressen om penger og litteratur, med utgangspunkt i Piketty.
• Knausgaard selger dårlig i USA, til tross for gode kritikker og omfavnelse fra kjente forfattere, skriver NYRB. Merkelig mye skadefryd rundt dette, som om de relativt lave salgstallene på et eller annet vis undergraver det faktum at kritikere og forfattere mener bøkene er virkelig stor litteratur. 
• En lang og interessant sak om vinyl og vinylpresser fra Pitchfork.
• Kristin Storrusten har en utblåsning om elendigheten i landets bokhandler på bokmerker.org
• Zadie Smith har skrevet en sjarmerende bagatell om gleden ved å være en ihuga leser.
• Ali Esbati skrev godt og interessant i Dagens Nyheter om debatten i Norge om 22. juli.

Bånnlinja

En ny blogg har dukket opp, og det er jo ikke i seg selv noen nyhet, snarere tvert i mot, men denne gangen dreier det seg om noe så sjeldent som en ny blogg der det skrives godt og om interessante ting. Bloggen heter bånnlinja og oppdateres med ujevne mellomrom, så vidt jeg kan se. Filosofi og litteratur er hovedtemaene. Vel verdt å lese.

Mottagelsen av boka

Innlegget om Ingen drømmer om Oslo er oppdatert.

Flaggermusa og fiksjon

Det er vanskelig for flaggermusas fiksjon å ta feil, for en av de underforståtte instruksene som medfølger, lyder slik: «Ta alt som blir sagt her slik som det er ment.» Hvis flaggermusa gjør Platon til en bavian, vil flesteparten bare anta at det er et resultat av flaggermusas inkompetente lærere. Dersom flaggermusa konsekvent feilstaver Platons navn, vil flesteparten anta at også dette har en eller annen symbolsk betydning. Hvis flaggermusa feilstaver navnet bare et par ganger, kan flesteparten like gjerne anta at det er en korrekturfeil, og dermed ikke en del av den litterære teksten. For flaggermusa, som innimellom bare har et vagt grep om den virkelige verden, er fiksjon simpelthen en ideell form.

Fra Dyr jeg har møtt, Audun Mortensen, side 27. Flamme forlag 2014.