28 januar 2014

Arts and Letters


Min gode kollega Arild tipset meg om nettsiden Arts & Letters Daily, som virker som et helt strålende sted for å holde seg oppdatert på bokutgivelser og idédebatt i den engelskspråklige verden.

25 januar 2014

Erlend Loe - Stille dager i Mixing Part


Er det rart teateret stagnerer og sliter? Under slike forhold er det forbløffense at det i det hele tatt skapes anstendig teater en gang i blant. Men så skal det jo heller ikke være lett. Teater skal gjøre vondt. Skal først og fremst gjøre vondt. Det skal være vondt for skaperen, for formidleren og ikke minst for mottakeren. Hvis det bare i ett av leddene gjør godt, så er det ikke teater. Da er det bare en simpel sceneoppsetning. Gjorde det vondt? Det burde være kontrollspøsrmålet til alle som kommer ut av en teatersal. Teateret burde regelrett betale folk for å stå utenfor og stille dette spørsmålet til de som kommer ut etter forestilling. Og banke dem opp etterpå. Da hadde man fått skilt ut bermen, de som kom for å drikke hvitvin og vise frem sølvrevpelsen. Bort med dem.

s. 133

19 januar 2014

Søndagslenker


15 januar 2014

Norli Universitetsgata på slaktebenken


I dagens Klassekampen snakker jeg om de voldsomme kuttene i staben i Norli Unviersitetsgata, og hva det vil bety for kvaliteten på bokhandelen som i snart 130 år har vært en av norges største og beste.

14 januar 2014

Kurt Vonnegut om kjærlighetshistorier og fortellingens mekanismer


INTERVIEWER
Let’s talk about the women in your books.

VONNEGUT
There aren’t any. No real women, no love.

INTERVIEWER
Is this worth expounding upon?

VONNEGUT
It’s a mechanical problem. So much of what happens in storytelling is mechanical, has to do with the technical problems of how to make a story work. Cowboy stories and policeman stories end in shoot-outs, for example, because shoot-outs are the most reliable mechanisms for making such stories end. There is nothing like death to say what is always such an artificial thing to say: “The end.” I try to keep deep love out of my stories because, once that particular subject comes up, it is almost impossible to talk about anything else. Readers don’t want to hear about anything else. They go gaga about love. If a lover in a story wins his true love, that’s the end of the tale, even if World War III is about to begin, and the sky is black with flying saucers.

INTERVIEWER
So you keep love out.

VONNEGUT
I have other things I want to talk about. Ralph Ellison did the same thing in Invisible Man. If the hero in that magnificent book had found somebody worth loving, somebody who was crazy about him, that would have been the end of the story. Céline did the same thing in Journey to the End of Night: he excluded the possibility of true and final love—so that the story could go on and on and on.

INTERVIEWER
Not many writers talk about the mechanics of stories.

VONNEGUT
I am such a barbarous technocrat that I believe they can be tinkered with like Model T Fords.

INTERVIEWER
To what end?

VONNEGUT
To give the reader pleasure.


Fra The Paris Review, The Art of Fition No. 64

10 januar 2014

Leser nå:



Den nye tidsskriftet Beijing Trondheim, fra det nystartede forlaget Beijing Trondheim, som består av forfatterne Rune F. Hjemås og Mathias R. Samuelssen. Inneholder bl.a. et interessant intervju med redaskjonen i LUJ.

Arne Melbergs Essayet, en svært god antologi over det litterære essayet, med lærde introduksjoner av redaktøren. En gullgruve.

Susanne Christensens Den ulne avantgarde, essays, anmeldelser, tekster etc. fra mange års virksomhet. Denne har jeg lest i mange ganger før, men den er en slik bok man aldri blir ferdig med.

Angell 2002, et festskrift til Olav Angell i anledning 70-års-dagen. Angell er litt av en type.

Henning Hagerups Vinternotater, som jeg også har lest mange ganger før - litt her og litt der. Har blitt kalt den beste essaysamlingen gitt ut på norsk. Det er ikke umulig at det stemmer. Også en bok man av den typen man aldri blir ferdig med, selv om Hagerup er en helt annerledes kritiker og skribent enn Christensen. Det de har felles er kanskje at begge tar både litteraturen og kritikergjerningen på intenst alvor.

06 januar 2014

Olav Angell - Oslo i skumring


Regnet og høstens stormer sender deg inn på Deichman. Inne på barneavdelingen er det lunt og lyst. Du er velkommen. Rundt deg har du bøker og vennlige bibliotekarer. Nå som du kan lese, er du besatt av bøker. Du tenker på bøker dag og natt. Det er som om du har oppdaget et berg av karameller du aldri før har visst om. Alt er fristende, alt kan leses og alt smaker. Det er bare å forsyne seg, du kan aldri få nok. Og når du står på gulvet i utlånsavdelingen og ser på hyllene rundt deg, blir du svimmel av lykke og tenker: Alt dette er mitt! Alt dette skal jeg lese! Du liker å gå bort til hyllene og ta ut en bok, åpne den og se hva den heter, hva den skal fortelle deg. Du liker å stryke fingrene bortover papiret og se på de vakre bokstavene som blir til nye ord. Den første boken du låner er en bok om en katt, Sølvfaks av Gabriel Scott. Den kan du få låne i tre uker. Du er så redd for at du ikke skal greie fristen, at du begynner med det samme du kommer hjem. Og så leser du den ut på to timer.

s. 82

01 januar 2014

Første nyttårsdagslenker