Bob Dylan er en helt her på elefantfabrikken, ingen tvil om det. I dag fyller han 70 år, det har antagelig vært umulig ikke å få med seg selv for de minst interesserte.
Bob Dylan er en mann som er så grundig omtalt i alle tenkelige fora at jeg ikke lenger klarer å forestille meg at noen skal være i stand til å si noe nytt om ham. Den siste uka har jeg lest kanskje et tyvetalls artikler (og artikkel-lignende ting) om mannen, og det kvernes på det samme om og om igjen. Bør han få Nobelprisen i litteratur? Hvor rebelsk var han egentlig? Er han super-mega-viktig eller bare skikkelig veldig viktig? Og så videre, bla bla bla.
Det finnes ingen annen stor kunstner som mange intelligente mennesker har skrevet så mye uinteressant og pompøst om.
Denne av Leif Ekle er av de bedre jeg har lest sist uke, fordi den er av det mer personlige slaget.
Jeg tenker litt at det enesten man kan gjøre er å ramse opp sine personlig favoritter.
Her er mine:
Topp tre sanger: "Tangled up in blue", "Like a rolling stone", "Blind Willie McTell"
Topp tre album: "Blood on the tracks", "Blonde on blonde", "Slow train coming"
Gratulerer med dagen, Robert Allen Zimmerman!
