Tjue ti er godt i gang, men noen av oss er ennå ikke mentalt ferdige med forrige tiår*.
Denne gangen altså konserter, og som vi ikke befant oss på det subjektive feltet da vi snakket om filmer, skiver og tv-serier så er vi så definitivt over på den banehalvdelen nå, bak målet, over stanga, ballen inni skauen et sted, knapt nok så noen orker å løpe for å hente den.
Gode konserter en av de tingene som gjør livet verdt å leve, og jeg har endret denne lista et kvart snes ganger - kanskje helt oppi et halvt dusin - de siste tre ukene. Og fortsatt er jeg ikke fornøyd. Men perfeksjon er for engler og de unge døde, elefantfabrikken frykter ingen ting og kaster seg ut i det. Vanligvis og naturligvis er de konsertene man husker best de man har gått og gledet seg mest til, men heldigvis kommer det noen ganger en blindgjenger som slår en i bakken. Uten helt å tenke over det ser jeg at jeg har end opp med å hovedsaklig fokusere på konserter som jeg hadde få eller lave forventninger til på forhånd.
Uten mere om og men -
elefantfabrikkens 7 beste konsertopplevelser på 0-tallet:
1. Television, Roskilde 02
Et band jeg knapt nok viste fantes, den gangen, da jeg plutselig så dem, og de var fantastiske. Tom Verlaine og de andre så ut som de kjedet seg og helst ikke ville være på en scene, og folk sto og fulgte ikke med, men det var guddomelig, og jeg og Eirik og Stein Vegard sto og hoppet, stampet i bakken og hadde det finfint. Etterpå prøvde vi å finne t-skjorter med bandet, men det var det ingen som solgte, og den danske vakta sa vantro "hæ,vil dere ha t-skjorter med det bandet der?" som om det måtte være en misforståelse. Men det var det ikke, vi ville ha t-skjorter vi.
2. Håkan Hellstrøm, Norwegian wood 03
Første gangen jeg var på Norwegian Wood, og første gangen jeg så eller hørte Håkan Hellstrøm. Stein Vegard hadde fått gratisbilletter, og vi møtte opp uten noen som helst forventninger. Nydelig vær i badet, og Hellstrøm og bandet viste en helt vannvittig spilleglede som smittet over på publikum. Jeg så dem noen ganger til i løpet av de neste par årene, men de var aldri i nærheten av å være så gode som de var den solskinnsdagen i juni 03.
3. The pixies, Roskilde 04
Ah, Roskilde 04. Det var et mareritt, på nesten alle måter. Regn, gjørme, dårlig teltplass, et telt som overhodet ikke var tett og David Bowie avlyste konserten sin på grunn av hjertesvikt og ble erstattet med Slipknot. Men Pixies kom, og de spilte, og Frank Black (eller Black Francis, som han vel heter nå) var tjukk og sur og spilte gitar, og Kim Gordon var blid og smilte spilte bass, og de dro alle de fete gamle låtene, og jeg og Anders drakk hvitvin og skålte og danset en temmelig ukoordinert men skikkelig glad dans. Flotte greier.
4. The magic numbers, Øya 06
På en av de små scenene, et band som det gikk et rykte om at skulle være gode, og sannelig var det ikke full klaff. Bandet var sjarmerende keitete og tydelig glade for å få spille for så mange, publikum var med og sola skinte. Skivene til The Magic Numbers har aldri festa seg og tatt fyr for meg personlig, muligens fordi de var så vanvittig bra live denne første gangen jeg så dem. Et år seinere så jeg dem i Spania, da var de blitt store rockestjerner, spilte for 12-15 000 mennesker, adskillig mer rutinerte men også litt mer blasserte.
5. Patti Smith, Roskilde 01
Året før var første gangen jeg var på Roskilde, og det var det året Pearl Jam spilte på oransje scene og ni mennesker ble tråkket i hjel. Den konserten var forresten sjokkerende god, den halvtimen det varte før katastrofen var et faktum. Resten av festivalen ble naturlig nok en noe amputert opplevelse. Allikevel dro vi tilbake året etter, mye på grunn av en lineup som besto av Bob Dylan, Neil Young og Nick Cave. At Patti Smith skulle spille er jeg ikke sikker på om jeg hadde fått med meg en gang, før jeg dro ned. Men på søndagen, på oransje scene holdt hun en av de beste konsertene jeg har sett noensinne, og høydepunktet var når hun sang en Pearl Jams "Alive", som en påminnelse om det som skjedde på samme sted året før, så inderlig og hjerteskjærende som jeg aldri tror jeg har hørt noen synge hverken før eller siden.
6. Brian Wilson, Norwegian wood 07
Ryktene gikk, fra folk som så mannen i Konserthuset i Oslo året før, om at Brian Wilson bare var en grønnsak som ble trillet ut på scenen til allmen beskuelse, at bandet sto og spilte mens han satt og glante tomt ut i luften. Men det stemte ikke. Han var med, han pratet, han smilte, og sannelig dro han ikke frem en bassgitar og slo noen noter på et tidspunkt også. Bandet hans var flinke og samspilte, og godlåtene kom som perler på en snor.
7. Amy Winehouse, Fiberfib 07
Nede i spaniens land, sammen med Stian, på interrail, hvor målet var festivalen i Benicassim. Wilco spilte, og det gjorde Dinosaur jr. også, men det aller beste var kanskje Amy Winehouse. Dette var før hun ble mest kjent som klin kokos dophue, og jeg hadde bare hørt et par av hitene på radio tidligere. En gudbenådet stemme og en sterk låtskriver samlet i en liten dame med høyt hår og usedvanlig dårlig impulskontroll. Sondre Lerche gjorde forøvrig en sjarmerende konsert på samme festivalen, mens idiotene i The hives dreit seg skikkelig ut.
Hederlig omtale:
International tussler society, Øyanatt 05
Morrisey, Roskilde 04
Sigur ros, Roskilde 00
Low, Øyanatt 07
Crosby, Stills & Nash, Norwegian wood 06
Neil Young, Roskilde 01
Tom Waits, Praha 08
Magnetic fields, Roskilde 01
Bonnie 'Prince' Billy, SoWhat 02
Wilco, Kongsberg jazzfestival 07
Wilco, Fiberfib 07
Wilco, København 09
Motorpsycho, Hennie Onstad kunstsenter 08
Gillian Welch, Down on the farm 07
Nick Cave, Norwegian wood 09
Sonic youth, Øya 08
The notwist, Roskilde 01
Lou Reed, Roskilde 00
GoGo Bordello, Rockefeller 07
Regina Spector, Rockefeller 09
Big star, Down on the farm 07
... og sikkert et tredjedels gross til med konserter som jeg ikke kommer på eller husker...
De to dårligste konsertene fra tiåret opplevde jeg for øvrig begge på Øyafestivalen - Nancy Sinatra (i 06?) og Motorpsycho (i 06 eller 07). Fyttikatta.
*Fun fact: neste tiår begynner strengt tatt ikke før 2011 i følge enkelte, jmf. debatten rundt tusenårsskiftet.
