olajostein: The Dirt er boka hvor Mötley Crüe forteller, dvs. alle bandmedlemene og folka rundt dem forteller, og de forteller virkelig alt, åpenhjertige og selvutleverende inntil det idiotiske.
elefantfabrikken: Mötley Crüe? Bryr du deg om dem?
olajostein: Nei, jeg har overhodet ikke noe forhold til det bandet, kan vel knapt nok nevne navnet på en eneste låt, kan ikke nynne en eneste strofe, men jeg har hørt i årevis at boka er festlig, og det er den. Dette er Spinal Tap i bokform, bare råere, og så er det virkelig og ikke oppspinn.
elefantfabrikken: Så det er gøy å lese om et band man driter i?
olajostein: Når de er så vanvittig drøye og så vanvittig dumme som Crüe-gutta: Ja.
elefantfabrikken: Høydepunkter?
olajostein: Too many to mention, som dem sier over dammen. Det er den akkumulerte effekten av den ene drøye dop/alkohol/slossing/puling-historien etter den andre og den totale, absolutte mangelen på selvinnsikt og evne til å lære av egne feil som gutta utviser som gjør det hele veldig fascinerende og morsomt (og tragisk).
