tag:blogger.com,1999:blog-20432677.post8237789244498658687..comments2023-05-25T12:00:31.871+02:00Comments on Elefantfabrikken: 10 punkter om Thomas Bernhards bok Gamle mestere (Døden, døden, døden)olajosteinhttp://www.blogger.com/profile/08307048891634338402noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-20432677.post-65916906335145718712022-04-24T09:27:21.916+02:002022-04-24T09:27:21.916+02:00Man må jo bare elske Bernhards uendelige gjentagel...Man må jo bare elske Bernhards uendelige gjentagelser og voldsomme overdrivelser. For meg viser bøkene hans musikaliteten i ordene og i menneskene. Vi går jo i virkeligheten alle på autorepeat. Om vi er ærlige, sier vi stort sett det samme hver dag, hver uke, hver måned, hvert år. Med visse nyanser er vi alle som små musikkstykker av ord som har en grunnmelodi og et grunntema og så sier vi det samme i om og om og om igjen. Folk har ulike melodier, det kan være en aggresiv-ulærd melodi, en selvfornektende-klagende melodi, en kvitrende munter melodi, en utdannet melodi eller en plebeiersk melodi, alt kretser rundt det ethvert menneskes livsplassering. Det er dette Bernhard fanger opp. Vi er alle stengt inne i våre respektive melodier og vi fortsetter om og om igjen år etter år å synge ut ord som er tilnærmet like med daglige og ukentlige og årlige små variasjoner. Larshttps://www.blogger.com/profile/11111163896709333094noreply@blogger.com